Forskerne mener ikke at den nye studien betyr at absolutt alle som blir eldre bør skaffe seg en hund. Det er tross alt mye som skal til for å gi en firbeint turkamerat et godt og verdig liv. (Foto: Budimir Jevtic / Shutterstock / NTB scanpix)

Hund er mer effektiv enn treningsstudio når du er gammel

En firbeint turkamerat kan være viktigere for å få deg opp av godstolen enn trimgrupper og treningsstudio.

Eldre briter som hadde en hund å dele livene sine med, var mer aktive enn de uten hund. Og det gjelder på tross av vær eller vind.

De som hadde en hund å gå tur med var til og med mer aktive på dagene med styggest vær, enn det de bikkjeløse var på den beste solskinnsdag. Det viser en ny studie fra University of East Anglia.

Stor forskjell på hvor aktive de var

I gjennomsnitt kom eldre som gikk tur med hunden sin seg opp av stolen i 30 minutter mer hver eneste dag, enn de som ikke hadde en firbeint kompis. En halvtime høres kanskje ikke mye ut, men forskerne mener at det kan gjøre en stor forskjell.

– Vi vet at det vi blir mindre fysisk aktive etter hvert som vi kommer opp i årene, men vi er mindre sikre på hva vi kan gjøre for å hjelpe folk å holde seg aktive når de blir eldre, sier Yu-Tzu Wu, forsker ved University of East Anglia, i en pressemelding.

Halvtimen i forskjell er mye større enn den forskerne vanligvis ser når det settes i gang tiltak for å få eldre til å bevege seg mer, som organisert trimming, besøk til treningsstudio og grupper som går tur sammen.

Sitter stille i elleve timer hver dag

Forskerne fikk over tre tusen briter mellom 49 og 91 år til å gå med en skritteller i syv dager i strekk. I gjennomsnitt brukte de 11 av døgnets timer til å sitte stille, ikke inkludert de av timene som gikk bort til å sove.

Forskerne koblet det de fikk vite fra skrittellerne med været fra området hvor forsøkspersonene befant seg. Det viser seg at de som gikk tur med hundene sine hver dag var mer aktive enn resten. Og alle var mindre aktive på kalde og våte dager. Men hundeeierne ble mye mindre påvirket av været enn resten av de eldre.

– Vi ble virkelig overrasket over forskjellen i hvordan været påvirket aktiviteten til de som gikk tur med hunder og resten av forsøkspersonene, forteller Wu.

En femtedel av de som deltok i undersøkelsen sa at de eide en hund, og nesten alle disse sa de gikk tur med hunden sin.

Sunt å ta vare på dyr

Dette er ikke den eneste forskningen som viser fordelene ved å ha ansvar for en hund eller et annet husdyr.  I 2014 skrev forskning.no om en stor gjennomgang av studiene på feltet. Den slo fast at hundeeiere har færre helseplager etter hvert som de blir eldre.

Den viste også at det å gå tur med hunden er knyttet til lavere risiko for komplikasjoner hos pasienter med hjerte- og karsykdommer. Men det er ikke bare fryd og gammen. Det å ha et husdyr krever mye av deg, og det kan også være dyrt.

I forskningsoppsummeringen spekulerer forskerne på at nettopp ubehaget ved å ha en hund kan være positiv for helsa. De kan rett og slett tvinge eierne sine til å bli mer aktive enn de ellers ville vært. 

Kan være at eldre med hund uansett har bedre helse

Men er det egentlig hunden som gjør utslaget, eller er det bare et tegn på noe annet? Forskerne bak den nye studien fra University of East Anglia er åpne for at det ikke er turene med bikkja som gir utslag i studien deres.

Det kan heller være det at eldre som er i stand til å ta vare på en hund har bedre helse fra før, og velger å ha en hund fordi de liker å bevege seg.

Forskerne mener uansett ikke at dette betyr at absolutt alle som blir eldre bør skaffe seg en hund. Det er tross alt mye som skal til for å gi en firbeint turkamerat et godt og verdig liv.

I stedet foreslår de at lokalsamfunn og veldedige organisasjoner kan trå til for å organisere hundelufting for alle. På den måten får de eldre som ikke eier en hund selv en god grunn til å forlate godstolen.

Referanse:

Yu-Tzu Wu mfl. «Dog ownership supports the maintenance of physical activity during poor weather in older English adults: cross-sectional results from the EPIC Norfolk cohort» J Epidemiol Community Health, 24 juli 2017. doi: 10.1136/jech-2017-208987

Powered by Labrador CMS