- Hvorfor kan ikke pasienter på sykehjem også få ta del i den viktige trenden med økt fysisk aktivitet og trening for eldre, spør kronikkforfatterne.

Svak satsing på sterk alderdom

Kronikk:

Styrketrening for eldre legger ikke bare år til livet, men gir mer liv til årene. Likevel vil ikke politikerne satse på det.

10.5 2017 04:00

«Du vet ikke hva du har før du mister det» er det noe som heter. Hvem tenker over hvor sterke vi må være i beina for å klare å reise oss fra en stol? Eller hvor høyt oksygenopptak vi trenger for å gå opp en trapp uten pauser? Eller for å komme oss over gata på grønn mann?

Tall fra 1970-tallets USA viste at cirka halvparten av kvinner over 65 år ikke klarte å løfte 4,5 kilo. Det er liten grunn til å tro at situasjonen har bedret seg på 40 år, eller at det er veldig annerledes hjemme i Norge. Hvor mye veide handleposen din sist du var på matbutikken?

Enormt potensial for norske eldre

Heldigvis er det aldri for sent. En studie fra Australia på skrøpelige eldre sykehjemspasienter viste at de klarte å øke muskelstyrken sin med svimlende 113 prosent i løpet av en 10-ukersperiode med tung styrketrening og riktig ernæring.

Dette høres kanskje helt vilt ut, men når utgangspunktet er ekstremt lavt så blir potensialet desto større. Kanskje dette var det som gjorde at de klarte å komme seg ut av senga på egen hånd?

Ganghastigheten til deltakerne økte med cirka 12 prosent. Kanskje dette var nok til at de klarte å komme seg på do i tide?

Gir lengre og bedre liv

Det finnes også flere studier fra Norge som viser viktigheten av fysisk aktivitet generelt, og styrketrening spesielt, for helse og livskvalitet hos både hjemmeboende eldre og sykehjemspasienter. 

I slike tilfeller er fysisk aktivitet helt essensielt for helse. Livsviktig, faktisk. Vi legger ikke bare år til livet, men vi legger liv til årene.

Flere kommuner, idrettslag og -kretser og kommersielle treningssentre har tilbud om trening for eldre, hvor hjemmeboende og friske eldre kan høste både fysiske og psykososiale gevinster av å være i kroppslig bevegelse. Hvorfor kan ikke pasienter på sykehjem også få ta del i den viktige trenden med økt fysisk aktivitet og trening for eldre? Hvorfor prioriterer ikke politikerne tiltak som gjør at eldre kan bevare funksjon, selvhjulpenhet og livskvalitet selv i livets siste fase? Hvorfor ansettes ikke idrettspedagoger på sykehjem?

Hvorfor prioriterer ikke politikerne eldres helse?

Det er litt synd at den studien fra Australia som viste de enorme økningene i muskelstyrke ble publisert i 1994, samtidig som vi hadde OL på Lillehammer. Siden da har det gått 23 år, vi har vært gjennom flere store diskusjoner og krangler om nytt OL i Oslo, Trondheim eller Tromsø, og dette har vi brukt svimlende millionsummer på.

Til tross for at Helsedirektoratet har klare anbefalinger om styrketrening for eldre, har politikerne fortsatt ikke tatt seg råd til å gjøre regelmessig styrketrening til vanlig praksis ved norske sykehjem. Det er bokstavelig talt svakt spør du oss.

Trenger flere som kan trene med de eldre

Kvalitetsreformen «Leve hele livet» skal sparkes i gang på Helsekonferansen 11. mai 2017. Målet med reformen er å gi bedre hjelp og støtte til eldres livsmestring. Vi mener at regjeringen må anerkjenne at god fysisk form er viktig for livskvalitet og livsmestring. Da må de prioritere tiltak som kan bedre fysisk form i den eldre delen av befolkningen.

Vi mener også at politikerne må anerkjenne at pleiere rundt om på norske sykehjem gjør en fantastisk jobb til tross for at de ofte er underbemannet og nedlesset i arbeidsoppgaver. Det samme gjelder ansatte i fysio- og ergoterapitjenester rundt om i norske kommuner.

Vi utfordrer derfor politikerne til å øremerke ekstra midler til å ansette både fysioterapeuter og idrettspedagoger på norske sykehjem. Å bevare evnen til å bevege seg vil være å ta de eldres ønsker og behov på alvor, og da styrkes virkelig eldreomsorgen. Tar dere utfordringen?

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.