Blå sjøgriser, sjøliljer, krepsdyr og sjøpinnsvin er noe av det havforskerne observerte da de undersøkte havbunnen helt ned til 2700 meters dyp utenfor Nord-Norge tidligere i høst.
Sjøliljen Rhizocrinus lofotensis ble observert i de dypeste områdene som ble undersøkt. Dette eksemplaret er ca 10 cm høyt. (Foto: MAREANO/Havforskningsinstituttet)
MAREANO
MAREANO-programmet kartlegger dybde, bunnforhold, biologisk mangfold, naturtyper og forurensning i sedimentene i norske kyst- og havområder.
Kartleggingen gjøres av Havforskningsinstituttet, Sjøkartverket og NGU.
Dette er de dypeste undersøkelsene som er gjort i kartleggingsprogrammet MAREANO.
Her er det alltid mørkt, og temperaturen ligger på mellom -0,5 og -1,1 grader. Dette, sammen med varierende strøm- og bunnforhold, setter høye krav til utstyret som brukes i kartleggingen.
Spesielt dyreliv
Også den store isopoden Saduria (5 cm) er vanlig. (Foto: MAREANO/Havforskningsinstituttet)
I forhold til grunnere områder, ser det ut til å være et fattig men spesielt dyreliv når en kommer dypere enn 2000 meter.
Forskerne har observert en arktisk fauna som ser ut å være felles for de dype delene av Nord-Atlanteren og Norskehavsbassenget.
Svært få arter lever nede i bunnen, som for det meste består av gråbrunt sandig slam med noen spredte steinblokker. Dårlig tilgang til mat og lav temperatur gjør at svært få dyr trives her.
Noen dyr er likevel mer tallrike på dette dypet enn i grunnere områder, for eksempel glassvamper og sjøpølser.
Den fargerike reken Bythocaris leucopis er et vanlig innslag ned mot 2700 meters dyp. (Foto: MAREANO/Havforskningsinstituttet)
De vanligste større organismene som ble observert dypere enn 2000 meter, er sjøliljer (et dyr som tilhører pigghudene) og to arter sjøpølser.
Sjøliljene (Rhizocrinus lofotensis) står tett som små palmer bortover bunnen, og mellom dem ligger sjøpølsene. De tilhører to vanlige arter: den lille grå Elpidia sp. og den store blå Kolga hyalina.
Begge er typiske for dype deler av Norskehavet, men Elpidia er også funnet grunnere.
Uforklarlige huler og ukjente organismer
Den blå sjøpølsen Kolga hyalina (ca. 5 cm) er vanlig i dype deler av Norskehavet. (Foto: MAREANO/Havforskningsinstituttet)
På ca 2100 meters dyp ble det funnet geologiske strukturer og bakteriefilm på steiner, noe som kan tyde på et oppkomme fra bunnen. Her fantes også svære huler som var 30-40 cm i diameter.
Disse kan verken geologer eller biologer forklare. En uidentifisert organisme (40 cm lang) ble observert flere ganger med videokameraet.
Verken forskerne som var med på toktet eller andre spesialister som er blitt kontaktet, kan si hvilken type dyr dette er.
MAREANO-tokt
Også den grå sjøpølsen Elpidia sp. (ca. 1,5 cm) er vanlig i de dype delene av Norskehavet, men den er også funnet grunnere. (Foto: MAREANO/Havforskningsinstituttet)
I år har det 6. og 7. MAREANO-toktet med forskningsfartøyet G.O. Sars blitt gjennomført, og Nordland VII var blant områdene som ble undersøkt som en del av høsttoktet.
Annonse
I løpet av toktet har mye av havbunnen blitt filmet, og det er tatt prøver for å dokumentere bunntyper, bunnfauna og innhold av miljøgifter. Også eventuelle spor etter menneskelige aktiviteter som fiskerier dokumenteres.
I år ble 129 lokaliteter besøkt, og på disse ble det tatt 132 videotransekter og 26 innsamlingsstasjoner utført.
Kart over lokaliteter som ble besøkt i Nordland VII. (MAREANO/Havforskningsinstituttet)
