Saken er produsert og finansiert av NTNU - Les mer
På en marinebase i Lima i Peru er båtbyggerne i ferd med å ferdigstille to flåter i balsatre. 1. november er Kon-Tiki 2-ekspedisjonen klar for å seile i Thor Heyerdahls fotspor. Tur-retur Påskeøya.

Slik skal Kon-Tiki 2 utfordre Heyerdahls teorier

Om få dager legger ekspedisjonen Kon-Tiki 2 ut på sin ferd mot Påskeøya. Mange nye og gamle spørsmål skal testes ut. 

27.10 2015 11:06

Thor Heyerdahl fikk mye motbør i det vitenskapelige miljøet for de kontroversielle teoriene sine, men folk flest lot seg fascinere av ekspedisjonsfareren og eventyreren.

Teorien som Heyerdahl ville bevise med Kon-Tiki-ekspedisjonen i 1947, var at Polynesia hadde blitt befolket av mennesker som kom seilende fra Sør-Amerika.

DNA-studier har i ettertid vist at migrasjonen hovedsaklig foregikk motsatt vei, altså fra Polynesia til Sør-Amerika. Noen DNA-spor tyder likevel på at Heyerdahl hadde delvis rett. En ny DNA-studie bekrefter nemlig at den genetiske bakgrunnen hos Påskeøya-folket er polynesisk, men med 16 prosent europeisk innslag og åtte prosent fra amerikanske urfolk. Funnene er datert til perioden 1280–1495, altså trolig før Columbus’ erobrere inntok Amerika i 1492.

1. november legger en ny gruppe forskere ut på ekspedisjon i Stillehavet, for å undersøke Heyerdahls teorier nærmere. 

Støtte og utfordre Heyerdahls teori

Men Kon-Tiki 2 skal ikke seile helt til Polynesia som Heyerdahl. Påskeøya er destinasjon, hvor flåtene gjør vendereis og seiler tilbake til Sør-Amerika. Ekspedisjonen har valgt denne ruta både for å støtte, men også for å utfordre Heyerdahls teorier.


Tegning fra 1748 av balsaflåte med senkekjøl.

Med den opprinnelige Kon-Tiki-ekspedisjonen ville Heyerdahl vise at det var mulig å krysse store havstrekninger med en enkel, håndbygd farkost. Det klarte han.

Han hadde også en teori om at Polynesia var befolket av folk som kom over havet fra Sør-Amerika. Hans teori var at søramerikanere måtte ha brukt farkoster som drev av gårde med vind og strøm til Polynesia – og at det var umulig å komme tilbake til utgangspunktet.

Ekspedisjonsleder på Kon-Tiki 2, Torgeir Sæverud Higraff, mener imidlertid at det har vært trafikk begge veier og vil nå vise at det er mulig å seile tur–retur Påskeøya.

Dessuten tror han at de som krysset store havområder i tidlige tider, seilte langt raskere enn det Heyerdahls ekspedisjon gjorde, og at de kunne styre båtene. 

Nøklene til fart og styring

Senkekjøler og styrepinner er viktige nøkler til nettopp fart og styring. Vi vet ikke helt hvordan de gamle flåtene så ut, men på samme vis som Heyerdahl, har også denne ekspedisjonen basert seg på flere hundre år gamle tegninger av inka-flåter. Samt på arkeologiske funn av nettopp styrepinner og senkekjøl.

I jakten på den mest egnende flåtemodellen, fikk båtbygger Ola Borgsfjord tidligere i høst i oppdrag å bygge tre flåtemodeller.

Se video fra båtbyggeriet: 

Modellene ble testet ut i Havlaboratoriet ved NTNU, og under testingen fikk forskerne bekreftet og avkreftet noen av antagelsene rundt konstruksjonen.

– Vi fikk bekreftet at det å spisse og avrunde stokkene i baugen ga bedre fart. Spissinga av selve baugen ga også en viss effekt, men ikke så mye som vi hadde trodd. Og vi fikk oss en aha-opplevelse når det gjaldt hekken, for her hadde de ulike utformingene ingen effekt. Det samme gjaldt mellomrom mellom stokkene. Det ga heller ikke noe særlig utslag, oppsummerer Håvard Holm.

Noe som utgjorde en forskjell, var avrunding av alle skarpe kanter. Skarpe kanter skarper virvler i vannet, og det gjør at man mister energi og framdrift.


Flåtemodeller ble testet ut på havlaboratoriet ved NTNU.

Droner og undervannsroboter

Ekspedisjonsleder Torgeir Higraff ledet i 2006 en ekspedisjon kalt «Tangarua» i samme farvann. Higraff hadde med seg Heyerdahls logg med nedskrevne observasjoner – og han så at mye hadde endret seg. Der Heyerdahl hadde observert hai, så Higraff plast som fløt i store flak.

Nå vil han altså drive forskning i det samme farvannet, noe NTNU har vært involvert i de siste to månedene. Forskningsutstyret som er med på ekspedisjonen, er blant annet droner og fjernstyrte undervannsroboter med forskjellig avbildningsutstyr og sensorer.

Tester ny teknologi

Utstyret skal måle og registrere klorofyll og mengde planktonalger i vannet. Algene er havets gress og bidrar til oksygentilførsel av havvann og luft. Videre skal utstyret måle mineralpartikler i vannet, temperatur og saltinnhold. 

Fargen på havet skal også registreres. Havets farge påvirkes av planktonalger, oppløst materiale og partikler i havet og kan derfor gi oss informasjon om algenes bidrag til primærproduksjon.

– Dette en flott anledning for oss til å teste ut utstyr og vise fram Norge som teknologinasjon. Å utstyre et forskningsskip til å gjøre den samme forskningen, ville kostet mange ganger så mye, sier Martin Ludvigsen ved Institutt for marin teknikk.


Byggingen foregår natt og dag for å komme i mål til avreisedato 1. november.

Plast og plankton

Plastavfall er et økende problem i verden generelt og i havene spesielt. I Stillehavet flyter det plastflak på størrelse med Norge. Ekspedisjonen skal gjøre målinger av mikroplast i farvannet, altså bitte små bestanddeler av plast.

– De små plastpartiklene fester seg på mikroorganismer som plankton. Dermed havner de i magen på neste ledd i næringskjeden. Oppover i leddene i næringskjeden foregår det deretter en oppkonsentrering, forklarer marinbiolog Geir Johnsen. 

– I tillegg tiltrekker plasten seg kjemiske substanser. Dermed kommer også disse inn i næringskjeden og hoper seg opp. Og dette er det ikke forsket mye på. Foreløpig.

Etter at prøvene er samlet inn, skal de analyseres av Norsk Institutt for Vannforskning.

Havets haikere

– Alger er grunnlaget for alt liv, og målingene fra denne ekspedisjonen blir svært viktig forskningsmateriale, sier Geir Johnsen. 

Andre spørsmål som forskerne på Kon-Tiki2-ekspedisjonen skal forsøke å få finne svar på er hvorfor det i store havdyp finnes det enkelte områder med svært lite oksygen, hvordan vil balsatrærne bli begrodd underveis på ferden av små og store organismer og hvilke typer fisker vil tiltrekkes av flåter og andre fartøy på havet?


BlueEye undervannsrobot. Sensorer koblet til roboten skal samle informasjon fra havstrekningene som Kon-Tiki2 krysser.

– Fisker og andre organismer fester seg til fartøy og haiker dermed rundt på verdenshavene. Kon-Tiki 2 vi være et fint eksempel på å forklare dynamikken i hvordan fremmede organismer plutselig opptrer på et nytt sted, sier Johnsen.

Skoleklasser skal følge ekspedisjonen

En viktig del av ekspedisjonen er å formidle og skape engasjement. 

Tross begrenset båndbredde, vil deltakerne være online stort sett hele ferden. Og de vil være tilgjengelig for folk som ønsker å komme i kontakt med dem. Håvard Holm ved NTNU er i ferd med å ferdigstille et opplegg for skoleklasser, slik at ekspedisjonene kan integreres i undervisningen.

– I og med at ekspedisjonsdeltakerne er tilgjengelig på nett, kan skoleklasser være i dialog med dem, stille spørsmål og få direkte informasjon fra flåten. Det er en unik mulighet. Forestill deg at vi kunne kommunisert med Thor Heyerdahl da han var ute på sine ekspedisjon, sier Holm.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Fakta om flåtene

Byggingen startet 17. oktober.

Byggingen skjer på Escuela Naval, en skole som utdanner marint militær.

Flåtene blir bygd av 11 balsastokker som er 17 m lange. 9 stokker monteres på tvers av disse. Flåtene blir ca 6.5 m brede.

Stokkene monteres sammen med 2 tonn tauverk.

Hver flåte blir over 20 tonn tung.

Seilene er 90 kvadratmeter hver.

Disse leverer utstyr til ekspedisjonen

I alt fire start-up selskaper fra NTNUs Centre for autonomous marine operations and systems (AMOS) leverer instrumenter og instrumentbærende roboter og til ekspedisjonen.

BluEye Robotics: Leverer mini undervannsrobot (ROV) for filming og for tilkobling av sensorer. BluEye presenterer undervannsfarkoster som skal gjøre undervannsverden tilgjengelig for alle. Ved å bruke styringssystemer utviklet på NTNU AMOS, vil det bli så enkelt å operere undervannsfarkostene at man kan gjøre det uten å være profesjonell.

Ecotone: Leverer et hyperspektralt undervannskamera (UHI). Det registrerer optiske fingeravtrykk av planktonalger og lysmiljø. Ecotone-kameraet gjør det mulig å påvise marine pigment ved å gjenkjenne deres optiske karakteristikk. Gjennom dette kan man artsbestemme organismene i sjøen.

Deepbots: Leverer en enkel ROV (fjernstyrt undervannsrobot) som kan gå ned til 11.000 meter. Slike dyp har tidligere kun vært tilgjengelige for svært kostbare og spesialiserte ROV-er. Deepbots farkost gjøre det mulig å komme ned på store dyp på en betydelig rimeligere måte fordi farkosten er liten. Den styres gjennom en tynn fiber slik at behovet for store kostbare kabelvinsjer blir borte.

Staaker: Leverer drone med kamera som følger flåtene. Les mer om Staaker-dronen.

I tillegg skal Opera software, en av ekspedisjonens sponsorer, teste ut utstyr på ferden. De sørger for teknologi som komprimerer datamengdene slik at deltakerne kan være online via Iridium-basert satellittkommunikasjon, til både telefoni og data. Enheten lager et WiFi-nettverk som PC-er og mobiler kan kobles til, men båndbredden er begrenset til 2,4 kilobit per sekund.

Solcellepaneler sørger for strøm til utstyret.

Saker fra våre eiere

Opplysningskontoret for Meieriprodukter

Billigere, merket og strategisk plassert mat funker best for at vi skal kjøpe sunne varer.

Senter for internasjonalisering av utdanning

Nesten 7000 norske studenter tok utvekslingsopphold utenlands i 2016. Europa lokker stadig flere ut, mens færre velger USA.

Norsk institutt for vannforskning (NIVA)

Mens mengden plast i havet har vært mye debattert, blir ferskvann sjelden nevnt i det offentlige ordskiftet. Nå har to mastergradsstudenter funnet mikroplast også i hovedstadens elver. 

Saker fra våre eiere

Sykehuset Innlandet HF

Mennesker med psykiske lidelser og rusproblemer får bedre livskvalitet og bedre helse når de får hjelp fra et behandlingsteam.

NTNU

Enkelte med diabetes merker knapt at blodsukkeret blir lavt. Det er uheldig om de for eksempel kjører bil. Nå vet vi mer om hvorfor.

NIBIO

– Dette viser at vi er nødt til å ta godt vare på den skogen vi har, påpeker forsker. 

Forskeren forteller:

Når ungdom presses til å drive med idrett, og voksne bestemmer hvordan de skal gjør det, da blir idrettsungdom lei. Men du kan unngå at barna dine mistrives, blir stresset og presterer dårlig på sikt.

Dinosaurenes historie må skrives om, sier britiske forskere etter en ny enorm analyse. Det vil uten tvil ryste fagfolk verden over, men hvis forskerne har rett, løser de flere uløste gåter.

Dette er den første store studien som samanliknar den laksearten vi har i norsk natur med norsk oppdrettslaks.

– Noen ganger «reparerte» økosystemet seg selv, mens andre ganger hadde tapet av arten en ytterligere negativ effekt, sier den danske forskeren bak studien.