En gråmåke skuer ut over Oslofjorden. Proppfull av den bromerte flammehemmeren deka-BDE? (Foto: Shutterstock)
Urbane problemer for gråmåkene
Det er mye mer av den bromerte flammehemmeren deka-BDE i urbane gråmåker enn det som er funnet i måker fra mer avsidesliggende strøk.
Bromerte flammehemmere
En gruppebetegnelse på miljøgifter som brukes som brannhemmere i mange plaststoffer.
Kjemikaliene virker brannhemmende siden de øker stoffenes tenntemperatur. De mest utbredte brannhemmere er bromerte kjemikalier.
De brukes særlig i elektrisk og elektronisk utstyr, maling, bildeler, syntetiske tekstiler og møbler, bygningsmaterialer og emballasje.
(Kilde: Store norske leksikon)
Om prosjektet
Programmet «Miljøgifter i en Urban Fjord» ble startet opp i 2013. Norsk institutt for vannforskning (NIVA) og Norsk institutt for luftforskning (NILU) undersøker på vegne av Miljødirektoratet Indre Oslofjord for kilder til miljøgifter og ser samtidig på hvordan miljøgifter oppfører seg i næringskjeden. Oslofjorden brukes som modell for andre fjorder i Norge med lignende påvirkning.
Områdene rundt Indre Oslofjord har hatt og ventes å få, en betydelig befolkningsøkning i fremtiden. Dette vil kunne føre til større utslipp av næringssalter og miljøgifter til fjorden.
Indre Oslofjord, som er den delen av Oslofjorden som ligger nord for Drøbaksundet, er et innelukket fjordområde oppdelt i flere adskilt bassenger. Den egner seg derfor godt til å studere tilførsler av miljøgifter fra et tett befolket område og hvordan disse påvirker et fjordsystem.
Det er det forskere ved Norsk institutt for vannforskning (Niva) nå har gjort.
– Generelt var konsentrasjonene av de ulike stoffene omtrent som tidligere observert, sier Niva-forsker Anders Ruus.
Han er en av forskerne bak rapporten som har målt konsentrasjonen av stort antall kjemiske parametere i Indre Oslofjord.
– Samtidig, for de stoffene hvor det finnes kvalitetsstandarder å relatere til, observerte vi forhøyede konsentrasjoner av oktylfenol, TBT og enkelte metaller i havbunnen, samt forhøyede konsentrasjoner av enkelte metaller i blåskjell og overflatevann.
Miljøgifter i måker
Konsentrasjonen av den bromerte flammehemmeren deka-BDE er mange ganger høyere i urbane gråmåker enn det som nylig er rapportert i måker fra mer avsidesliggende strøk.
De giftige bromerte flammehemmere transporteres over store avstander med hav- og luftstrømmer, blir værende i miljøet i lang tid og kan oppkonsentreres i næringskjeden. Deka-BDE kan gi skade på nervesystemet og tas opp i organismer. Stoffet kan brytes ned til mer giftige forbindelser, for eksempel okta-BDE.
Miljødirektoratet har sammen med det europeiske kjemikaliebyrået ECHA fremmet et forslag om å forby deka-BDE i EU og jobber for et globalt forbud i FN-regi.
Siloksaner og PFAS
Rapporten viser også at gråmåker som beiter høyt i næringskjeden, inneholder høyere nivåer av siloksanforbindelsen D5, bromerte flammehemmere og PFAS-forbindelser enn måker som beiter lavere i næringskjeden. Det samme gjelder for PCB og kvikksølv.
Siloksaner er en gruppe stoffer som er mye brukt innen kosmetikk, men også i rengjøringsmidler, impregneringsmidler, elektronikk og andre produkter. Norske forskere har påvist at siloksaner hoper seg opp i næringskjeden.
Per- og polyfluorerte alkylstoffer (PFAS-er) har unike vann- og fettavvisende egenskaper og brukes for eksempel i belegg på kokekar og i pustende vanntett materiale. PFAS-er er tungt nedbrytbare og enkelte typer av disse forbindelsene er påvist i relativt høye nivåer i miljøprøver.
Lavere DDE-nivå i urbane egg
Et nedbrytningsprodukt av pesticidmiddelet DDT ble det funnet lavere nivåer av i gråmåkeegg samlet i det urbane området, enn det nylig er rapportert om i egg fra utkantstrøk langs kysten.
Stoffet, som heter p,p’-DDE, er i dag er forbudt over store deler av verden, men fortsatt tillates benyttet i malariakontroll.
Referanse:
Anders Ruus mfl: Environmental Contaminants in an Urban Fjord. Overvåkingsrapport, NIVA/Miljødirektoratet 2015.
