Fra forskningsmiljøene. En artikkel fra Norges veterinærhøgskole

Rotter fetere av genmat

Rotter som spiste fôr basert på genmodifisert mais ble litt fetere enn rotter som fikk samme type mais i umodifisert versjon. Kanskje kan det samme skje mennesker.
11.7 2012 05:00

Professor Åshild Krogdahl og medarbeidere på Norges veterinærhøgskole (NVH) har forsket for å finne eventuelle utilsiktede effekter av genmodifisert mat og fôr.

Et av funnene kan tyde på at genmodifisert mat kan gjøre oss fetere:

Rotter som fikk mais som var modifisert for å være motstandsdyktige mot et skadeinsekt ble litt fetere i løpet av et nittidagers forsøk enn rotter som fikk tilsvarende fôr med den opprinnelige, umodifiserte maisen.

Det samme gjorde rotter som spiste fisk som igjen hadde spist denne genmodifiserte maisen.

– Hvis det samme gjelder mennesker, hva vil da skje med mennesker som i mange år spiser slik mais, eller kjøtt fra dyr som har spist denne maisen? Jeg vil ikke dramatisere dette, men det interessant og verd å følge opp, sier hun. 

Helsefølger av genmat

Krogdahl har brukt rotter som modelldyr for å se hva slags helsekonsekvenser genmodifisert mat kan få for mennesker.

- Etter ti års forskning på dette temaet begynner vi å få en forståelse for effektene av de genmodifiserte produktene som finnes på markedet i dag, sier hun.

Arbeidet har foregått i samarbeid med forskere fra Ungarn, Østerrike, Irland, Tyrkia og Australia. I prosjektet er det også gjort studier av effekter i mus, gris og laks.

– Med ulike angrepsmetoder har vi forsøkt å svare på spørsmål om hva vi bør måle på i mennesker og dyr for å kunne avsløre om genmodifisert mat og fôr kan ha utilsiktede virkninger.

– Dette er en vanskelig oppgave, men høyst nødvendig. Resultatene skal brukes til å si noe om mulige effekter både hos de aktuelle dyreslagene og til å forutse mulige effekter hos mennesker, sier Krogdahl.

Hun presiserer imidlertid at forsøkene ikke fokuserte på kroppsvekt primært, og at vektøkningen kun er et av funnene.

– Kroppsvekt er ikke noe egnet indikator for effekter av genmodifisert mat. Økt kroppsvekt kan jo komme av så mangt, påpeker hun.

Slik forsket hun

Forskningen som hun og hennes medarbeidere selv har utført beskriver Krogdahl som kun første skritt på veien til å finne ut hva genmodifisert mat egentlig gjør med kroppene våre.

Forskningen ble utført på følgende måte:

Fisk fikk fôr som inneholdt genmodifisert mais. For å få et godt sammenligningsgrunnlag, fikk annen fisk et fôr laget etter samme oppskrift, men med mais som ikke var genmodifisert.

Laks i tre utviklingsstadier ble undersøkt: Stor - fem kilo, kjønnsmoden fisk i reproduksjon, yngel - 0,15 gram - fra start til seks måneders alder, og 300-grams fisk i saltvann. Det var kjøtt fra sistnevnte fisk som ble gitt til rottene i rotteforsøket.

– Vi så endringer hos fisken som hadde spist genmodifisert mais, uansett alder. Vi så det i deres fordøyelsesorganer, lever, nyrer, bukspyttkjertel, binyrer og kjønnsorganer. Det var ikke store utslag – alle verdier lå innenfor det vi kan kalle normalen. Fiskene så sunne og friske ut.

– Men de som hadde spist genmodifisert mais ble altså litt større, de spiste litt mer, deres innvoller hadde en annen mikrostruktur, de fordøyde proteinene litt dårligere, og immunsystemet endret seg noe. Vi tok også blodprøver av fisken og så endringer i blodet, forteller Krogdahl.

Modifiserte gener og proteiner i blodet

Hun presiserer at endringer i indre organer i og for seg ikke er dramatisk. Man ser fysiologiske endringer i kroppsorganer ved inntak av ulike matvarer – også når maten ikke er genmodifisert.

Men forskerne kan ennå ikke si om de endringene som skjer når maten er genmodifisert er i en egen kategori – om de for eksempel gir skader eller sykdom på lengre sikt.

– Men vi fant noe som vi synes er svært interessant, fortsetter Krogdahl.

– Det har ofte vært hevdet at de nye genene i genmodifisert mat ikke kan gjøre noen skade fordi alle gener blir nedbrutt til det ugjenkjennelige i tarmen. Våre resultater viser tvert i mot at gener kan tas opp over tarmveggen, overføres til blodet og finnes igjen i blod, muskel og lever i så store biter at de lett kan gjenkjennes.

– Disse resultatene er i tråd med funn som viser at også andre store molekyler kan tas opp og ha sin virkning i kroppen. Den biologiske betydningen av opptak av gener i kroppen er ikke kjent.

Effekt over to ledd

Et annet interessant resultat var at effekten av den genmodifiserte maten holdt seg over flere ledd i næringskjeden.

Forskerne sjekket ikke bare virkningene i innvollene av fisk som hadde spise genmodifisert mat. De så også på innvollene til rotter som hadde spist fisk som igjen hadde spist genmodifisert mais.

Disse rottene hadde en liten tendens til å spise mer og vokse fortere, og det genmodifiserte fôret hadde en svak effekt også på deres immunsystem. Men i likhet med laksen så rottene ellers ut til å ha det helt utmerket.


 

Krogdahl forteller at de var sunne og vokste godt. Igjen understreker hun at det ikke er noen grunn til å rope alarm, men det er svært god grunn til å forske videre.

– Vi har hittil ikke funnet noen indikatorer som egner seg til klart å si oss hvorvidt genmodifisert mais kan gi negative konsekvenser for mennesker og dyr.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg.

Annonse

Disse vesenene var blant de aller første dyreartene og dominerte  verdenshavene i sin storhetstid. 

Det tar lang tid å lære å lese. Når læreren kjenner den enkelte elevs ferdigheter og utvikling, får vi den beste leseopplæringen.

Norsk spekemat har fått langreist konkurranse fra chorizopølsa og fra serrano- og parmaskinkene. Men med forskning som ess i ermet, skal den klassiske spekeskinka prøve å slå tilbake.

Du kan trygt spise mer enn ett kilo oppdrettslaks i uken uten risiko for å få i deg skadelige mengder PCB og dioksiner, konkluderer Vitenskapskomiteen for Mattrygghet (VKM).