Professor Aksel Tjora ved NTNU har brukt flere timer på kafé enn de aller fleste. Men han gjør det i vitenskapens tjeneste.

– Den nye framveksten av kafeer er ikke bare et blaff, men et tydelig tegn på at folk trenger steder å føle seg hjemme, å møtes, å ta en pause, i et samfunn som jager avgårde med digital kommunikasjon og hvor alt blir et prosjekt, sier Tjora.

«Tredjeplasser» er et uttrykk oppfunnet av sosiologen Ray Oldenburg. Den første plassen er hjemmet, den andre plassen er jobben.

Den tredje plassen er som oftest utenfor begge disse, og er en møteplass der en også deler et fellesskap. Dette kan være en frisørsalong eller en bowlinghall, men ofte er denne tredjeplassen nettopp en kafé. De er viktige for å oppfylle menneskenes trang til fellesskap og samvær.

Tjora har sammen med professor Graham Scambler ved University College London, samlet forskning omkring kafekulturer i boka Café Society.

Fellesskap

Tredjeplassen er kanskje viktigere enn mange av oss har innbilt seg. Den kan for eksempel være helt avgjørende for å skape en fellesskapsfølelse.

I en tid der mange av oss ikke engang kjenner naboen, simpelthen fordi det ikke virker nødvendig i hverdagen, kan tredjeplassen nettopp være arenaen der du knytter sosiale kontakter som er nødvendige i en krisesituasjon.

– Etter orkanen Katrina i 2005 viste det seg raskt at naboer i USA ofte ikke var i stand til å samarbeide effektivt, simpelthen fordi de ikke kjente hverandre eller hadde noen faste plasser å møtes, sier Tjora.

I en forstad der du utelukkende finner eneboliger og garasjer i enden av biloppkjørsler, vil mangelen på kafeer eller andre tredjeplasser ofte virke lammende på det sosiale livet naboer imellom.

På kafeer oppstår en fellesskapsfølelse raskt mellom aktørene. Det tar ikke lang tid før kafegjester legger igjen både pc og mobil på bordet når de skal ut en snartur, fordi de stoler på at de andre gjestene, ofte vilt fremmede, ser til at ingen tar dem.

Det er ikke nødvendig å kjenne en annen gjests navn eller bakgrunn for å utvikle en slags følelse av samhørighet.

Selv den forbipasserende gjesten som bare tar en take away-kaffe på vei til jobb kan kjenne en tilhørighet ved å gjøre dette til sin daglige rutine og bli på hils med barristaen som etter hvert vet hva slags kaffe han eller hun foretrekker uten å spørre.

Alene sammen

På kafeer treffes folk for å snakke med bekjente og venner, eller tvert i mot for å ta en pause, for å få være alene blant andre.

Kafeer kan være like verdifulle for dem som foretrekker å sitte alene i en krok som for dem som alltid går på kafé sammen og bruker den som et treffsted og et utgangspunkt for videre sosiale aktiviteter.

– Det ligger en egenverdi for stamgjesten i å bli gjenkjent på en kafé, for gjester flest i det å oppleve noe sammen, det å oppfatte og oppfylle andre menneskers behov, i å stole på hverandre og vise og akseptere nysgjerrighet, sier Tjora.

Idéer

Kafeer har ofte vært steder der sosiale forskjeller har blitt utjevnet og der fattig og rik omgikk hverandre. Samtidig har de vært steder for diskusjoner, for utvikling og til tider utklekkingssentra for revolusjonære idéer.

– Slik har de også vært viktige for utviklingen av både demokratiet og det moderne samfunnet, mener professor Tjora.

Men det er ikke nok å klistre en plakat på en husvegg og si at dette er en kafé. Folkene i kaféen er nesten alltid kaféen, om det er gjestene eller de ansatte det er snakk om.

Omgivelsene, interiøret, er kulissene som det sosiale samværet utspiller seg i. Kaffen og maten i seg selv er ofte underordnet, en slags rekvisitter.

Nye kafeer

Kan nymotens kjedekafeer fylle rollen som det tredje stedet? Antakelig.

Noen, spesielt de helt unge, vil foretrekke nettopp det strømlinjede, det at du vet hvordan kaffen smaker, og du kjenner kakeutvalget om du nå er i kafeen i Trondheim eller den samme kjeden i New York.

Det har også sine fordeler, og kafeene kan fremdeles fungere som en møteplass.

Andre vil foretrekke steder med mer særpreg, som er unike.

Det å velge en unik kafé, eller en kafé i det hele tatt, er også et sosialt valg som kan bidra til en fellesskapsfølelse med andre stamgjester som har valgt det samme som deg.

Sosiale medier

Noen vil argumentere for at tredjeplassen i dag ofte er et virtuelt sted. Det kan være Facebook, en chatte-gruppe eller et spill du spiller sammen med andre.

Men likevel vil folk trekkes mot de fysiske møteplassene. Det finnes i dag flere kaféer enn noen gang før, og selv om gjestene skulle trekke frem mobiltelefonene sine og surfe mens de sitter der, betyr ikke det at den virtuelle verdenen har tatt over. Den har bare blitt et tillegg.

Kafeer og de andre tredjeplassene der folk møtes, er på mange måter nettopp det som gjør en by til en by. Dette gjelder spesielt når mye av den daglige handelen forskyves fra bysentrene mot kjøpesentre. Det kan bli kafeene som gjør at byene lever.

Referanse:

Tjora & Scambler (red): Café Society, Palgrave Macmillan, 2013.