Saken er produsert og finansiert av Statens strålevern - Les mer
Her måles radioaktivitet i kroppen til en reindriftssame i Kautokeino i 2005.

Vanskelig å slå fast at prøvesprengninger påvirket helsa

Atomprøvesprengningene på Novaja Semlja på 1950- og 1960-tallet skapte mye usikkerhet i Finnmark. Men selv med unike målinger av reindriftssamer i Kautokeino, er det vanskelig å påvise noen helseeffekter av den radioaktive forurensningen.

27.8 2015 05:01

På 1950- og 1960-talet drev supermaktene USA og Sovjetunionen utstrakt testing av atomvåpen i atmosfæren flere steder, både på den nordlige og sørlige halvkule.

Testene førte til radioaktivt nedfall over hele jordkloden, og det ble satt i gang mange måleprogrammer for å følge forurensningsnivåene. Også i Finnmark, selv om forurensningen ikke var spesielt høy der.

Målingene av reindriftssamer startet i 1965 og har blitt gjort helt fram til 2010. Resultatene gir et godt grunnlag for å vurdere helsekonsekvensene av forurensningen fra atomprøvesprengningene.

– Ingen andre land har en så komplett serie av målinger i noen befolkningsgruppe etter atomprøvesprengningene, sier seniorforsker Lavrans Skuterud i Statens strålevern.

Sammen med kollega Håvard Thørring har han oppsummert måleresultatene.

Få helsekonsekvenser


Måling av radioaktivitet i kroppen til en reindriftssame i Kautokeino på 1960-tallet.

Undersøkelsene viser at reindriftssamene i Kautokeino i gjennomsnitt har fått en total stråledose fra radioaktivt cesium på 18 millisievert (mSv) fra prøvesprengningene startet og fram til 2010.

Dette utgjør likevel bare et lite tillegg til den gjennomsnittdosen nordmenn får fra bakgrunnsstrålingen som fins rundt oss og som er på rundt 4,5 mSv per år.

– En stråledose på 18 mSv medfører teoretisk en økning i kreftrisiko på 0,09 prosent, og det er svært lite trolig at vi vil klare å påvise så små effekter, sier Skuterud.

Kreftundersøkelser både i Norge, Sverige og Finland viser også at samene faktisk sjeldnere får kreft enn andre befolkningsgrupper. Dette skyldes trolig tradisjonelt sunt kosthold og mye fysisk aktivitet, ifølge Skuterud.

Toppmålinger i 1965

I kjølvannet av atomprøvesprengningene ble det vinteren 1960–1961 oppdaget at nordmenn hadde mer radioaktivt cesium i kroppen enn andre undersøkte befolkningsgrupper. Grunnen var høyt inntak av forurenset melk og brunost.

Noen måneder senere viste målinger av svenske reindriftssamer at disse hadde enda mer radioaktivt cesium i kroppen. De høye nivåene i samene skyldtes at de spiste mye radioaktivt forurenset reinkjøtt. Kjøttet var blitt forurenset fordi reinsdyrene spiste mye radioaktivt forurenset lav.

– Oppdagelsen av de høye cesium-nivåene i reindriftssamene skal ha ført til at det ble mulig å få i stand prøvestansavtalen i 1963, forteller Skuterud.

– Fram til da hadde supermaktene trodd at den radioaktive forurensningen ville bli så spredt og fortynnet at det ikke ville gi høye nivåer i dyr og mennesker.

Til tross for prøvestansavtalen viste undersøkelser i flere land på nordkalotten likevel at forurensningsnivåene i reindriftssamene fortsatte å øke etter 1963.

I 1965 satte Norge derfor i gang egne målinger av den radioaktive forurensningen. Kautokeino ble valgt som studiested siden reindriften var stor der, og fordi Sovjetunionen hadde det store prøvesprengingsfeltet på Novaja Semlja.

Nivåene som ble målt i Kautokeino i 1965 var de høyeste som ble observert, og sammenfalt også med maksimumsnivåene observert i andre land.


Utviklingen av cesium-137 i reindriftssamer i perioden 1963–2013. Data fra svenske reindriftssamer i perioden 1963-1966 er med for å vise cesium-økningen etter prøvestansavtalen. Undersøkelsene av reindriftssamer i Midt-Norge fortsetter.

Fra de høye forurensningsnivåene i 1965 gikk konsentrasjonene både i reinkjøtt og reindriftssamer gradvis nedover, med halveringstider på 6–7 år fram til Tsjernobyl-ulykken i 1986.

Grunnen til at nivåene i rein og mennesker blir redusert raskere enn de 30 årene som er den fysiske halveringstiden til cesium-137, er at forurensningen gradvis blir bundet i jorda og dermed blir mindre tilgjengelig for opptak i næringskjeden.

– Det kan nok være litt vanskelig å forstå at de høye forurensningsnivåene har gitt så få helsekonsekvenser. Det henger sammen med at kroppen vår er vant til å takle både naturlige radioaktive stoffer som fins i kroppen og stråling fra omgivelsene, sier Skuterud.

Konsekvenser etter Tsjernobyl

– Målingene i 1986 ble gjennomført bare en drøy måned før Tsjernobyl-ulykken, og myndighetene hadde derfor et godt grunnlag for å vurdere konsekvensene av denne ulykken, sier Skuterud.

Tsjernobyl-ulykken førte til svært lite forurensning i Finnmark sammenlignet med Midt- og Sør-Norge, selv om det førte til en dobling av forurensningsnivåene i reinkjøtt og reindriftssamer ved undersøkelsene seinvinteren 1987.

Men erfaringene fra Kautokeino var svært viktige i vurderingene av Tsjernobyl-konsekvensene lenger sør i landet.

Referanse:

Skuterud og Thørring: Fallout 137Cs in Reindeer Herders in Arctic Norway, Environmental Science & Technology, februar 2015, doi: 10.1021/es506244n. Sammendrag

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse