
Miljøgifter våkner når Himalayas isbreer smelter
Global oppvarming frigjør miljøgifter fra fordums tid og fører dem til Ganges, hinduismens hellige elv.
India, hjem til over en milliard mennesker, regnes i dag som et område med mye kjemisk forurensning. Det finnes imidlertid lite data om forurensning av vannressurser i landet.
I en ny studie har forskere fra Norsk institutt for vannforskning (Niva), i samarbeid med tsjekkiske og indiske kollegaer, påvist at smeltevann fra isbreer i Himalaya er en viktig kilde til forurensning i den 2500 kilometer lange Gangeselven.
– Smeltevannet frakter med seg miljøgifter som har ligget fastfrosset i breene, forklarer Niva-forsker Luca Nizzetto.
PCB fra fortiden
Forskerne er spesielt interessert i funnet av en gruppe kjemikalier, polyklorerte bifenyler (PCB), som i Ganges i stor grad stammet fra smeltevann fra isbreer. Bruk av PCB har vært forbudt siden 1980, internasjonalt regulert gjennom den globale Stockholmskonvensjonen.
– Det innebærer at transport i atmosfæren i tidligere tiår er en viktig faktor for dagens forurensningstilstand, sier Nizzetto.
– Slik påvirker de smeltende isbreene elvens vannkvalitet og illustrerer koblingen mellom klimaendring og kjemisk forurensning.
- Les også: Fortidas miljøsvin
– Spesielt interessant
Studien, som er publisert i tidsskriftet Environmental Pollution, har tatt for seg hvordan smeltevann fra isbreer kan være en kilde til langsiktig forurensning for vannressursene i en større regional sammenheng, noe som verken har blitt gjort i India eller i et stort nedbørsfelt tidligere.
– Gangesslettens store variasjon i landskap, klima og befolkning gjør den spesielt interessant for denne typen forskning, sier Nizzetto.
Ganges-scenarioet
Effekten av forurensningen fra isbreene er ikke konstant, men varierer med årstidene. I tørkeperioder utgjør smeltevann fra breene opptil 20 prosent av vannet i elven. Dette gjør brevannet til en større bidragsyter til den totale mengden miljøgifter og forurensning i disse periodene.
Prøver av luft, vann og nedfall fra atmosfæren på ulike steder i nedbørsfeltet ble analysert for forekomster av en rekke miljøgifter. Basert på disse prøvene lagde forskerne en modell som beskriver «Ganges-scenarioet».
- Les også: Vannkilder i fare for å forsvinne
– Denne modellen kan komme til nytte i fremtidige prognoser for forurensningseksponering og til risikovurdering og risikostyring av myndighetene, sier Nizzetto.
– Dette er svært viktig, siden modellen dekker et geografisk område som omfatter sju prosent av verdens befolkning og et område med et rikt – og truet – biologisk mangfold.
Moderne kjemikalier blir viktigere
I en annen fersk studie fra det norsk-indiske prosjektet er temaet forekomst av moderne kjemikalier, såkalte perfluorerte forbindelser, i elvevann fra Ganges og i drikkevann fra brønner i nærheten.
Resultatene viser at konsentrasjonene av disse kjemikaliene er lavere i Ganges enn i de store elvene i Europa. Dette tilsier at det foreløpig brukes mindre av slike stoffer i indiske forbrukerprodukter.
– Studien viser imidlertid også at det er en tett kobling mellom konsentrasjoner i drikkevann fra grunnvannsbrønner og vannet i elven, noe som betyr at dette er en type forurensning som er en trussel for framtiden, etter hvert som Indias forbruksmønster vil ligne mer på det i vestlige land, sier Nizzetto.
Referanser:
Sharma mfl: Melting Himalayan glaciers contaminated by legacy atmospheric depositions are important sources of PCBs and high-molecular-weight PAHs for the Ganges floodplain during dry periods. Environmental Pollution, november 2015, doi: 10.1016/j.envpol.2015.08.012. Sammendrag
Sharma mfl: Perfluoroalkyl substances (PFAS) in river and ground/drinking water of the Ganges River basin: Emissions and implications for human exposure. Environmental Pollution, november 2015, doi: 10.1016/j.envpol.2015.10.050. Sammendrag