Saken er produsert og finansiert av Christian Michelsen Research - Les mer

Vil revolusjonere skipsfarten

Økt samhandling og kommunikasjon mellom havn, skip, agenter og befraktere kan gi store miljøgevinster og økonomiske besparelser for alle.
27.2 2010 05:00


Mosjøen industriterminal. (Foto: SynchroPort)

Verdens skipsfart er preget av at båter klar for lossing og lasting ligger og venter i dager og uker i påvente av at det blir ledig kaiplass.

Dette skyldes i hovedsak tradisjon og kontrakter som sier at man skal komme så fort som mulig til havnen.

At det ikke er plass ved havnen for å laste eller losse, tas det ikke hensyn til.

Det betyr at det man eventuelt har spart inn i form av kjapp ankomst, viser seg å bli unødig ressurssløsing og ekstra miljøforurensning. Dess større fart, dess mer drivstoff bruker du.

– Og dessverre, i dagens kontrakter belønnes ikke ressurs- og miljøvennlig seiling, sier Morten Graff fra Grieg Gruppen.

Gammel vane vond å vende

Grieg Gruppen har sammen med Det Norske Veritas (DNV) og Christian Michelsen Research (CMR) jobbet med “SynchroPort”-prosjektet i tre år.

– Seks til syv prosent av skipsflåten i verden ligger til en hver tid bunkret i påvente av å komme til havn.

– Istedenfor at skipene gir full gass, brenner unødvendig mye drivstoff og slipper ut masse CO2 for å komme fort frem, har vi sett på hvordan skipene kan ankomme på et tidspunk som er bedre timet i forhold til å få kaiplass, sier prosjektleder Tore Longva fra DNV.

Det høres kanskje vel lettvint ut, men nedarvede oppfatninger gjennom hundrevis av år om hvordan skipsfart gjennomføres, er vanskelige å vende.

Testhavn for “SynchroPort” har vært Mosjøen industriterminal, og nå ønsker gruppen å kjøre prosjektet videre med utgangspunkt i større havner som for eksempel Bergen havn.

Deltakerne i prosjektet ser at det er mulig å få på plass systemer som gir endret adferd til alle aktører. Samtidig må det gjøres noe med kontraktene som inngås.

Rett tid

– Kontraktene kan ikke lenger premiere tidlig ankomst havn, men heller sikre at skipet ankommer havnen i rett tid til lossing, konklderer forskerne.

Dette kan kun sikres gjennom dialog mellom skipsfører og havneledelse, og det er utviklet egne dataverktøy for formålet.

– Vi har laget en demonstrator for et havneplanleggingssystem som tilrettelegger for kommunikasjon og samhandling. Et system som tar høyde for rett ankomst og lavt drivstoffbruk.

– Systemet vil forenkle og forbedre planleggingen av havnedrift, sier Kjell Røang, seniorforsker ved CMR.

“Full City”

Naturkatastrofen som skyldtes forliset til “Full City” i skjærgården utenfor Telemark sommeren 2009 kunne også med nye rutiner og regler innen skipsfart kanskje vært unngått.

“Full City” lå for anker ute i fjæresteinene og ventet på lossing da ankerkjetting røk og skipet ble slått mot land.

Her pågår fortsatt gransking, så hele årsaksforholdet inkludert skyldspørsmålet er ennå ikke klarlagt.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

”SynchroPort”:

Det Norske Veritas (DNV), Grieg Gruppen og Christian Michelsen Research (CMR) har brukt tre år og 5,5 millioner kroner på «SynchroPort»-prosjektet. Målet er å øke samhandlingen og kommunikasjonen mellom skip og havn. Norges Forskningsråd har dekket ca. 35 prosent av kostnadene til prosjektet.