Macchiarini-saken har ikke rammet forskeres syn på Karolinska Institutet

Tilliten til Karolinska Institutet falt dramatisk blant svenske borgere. Men blant forskere rundt omkring i verden, ser det ikke ut til at Macchiarini-skandalen har hatt nevneverdig betydning for det vitenskapelige omdømmet.

1.7 2017 04:00

Pasienter fikk operert inn syntetiske luftrør og døde. Paolo Macchiarini publiserte sine tilsynelatende fantastiske funn i The Lancet.

Han går rett fra laben til kliniske studier på mennesker i Russland. Saken sprekker da to leger ved Karolinska innleverer bekymringsmeldinger. Macchiarini blir endelig avskjediget i mars 2016 (Om forløpet, se faktaboks.) 

Spørsmålet er om forskerskandalen, som omtales som den største i Norden, har hatt innvirkning på omdømmet for Karolinska Institutet (KI). 

– Ekstremt alvorlig

I en nasjonal undersøkelse om tillit og omdømme til Sveriges universiteter i 2016 – da skandalen var på sitt mest omtalte – falt omdømmet fra 85 året før, til 59 poeng på en skala fra 0 til 100.

– Det er ekstremt alvorlig, og vi er ikke fornøyde med dette, men vi må ganske enkelt konstatere at slik er det nå, og vi må jobbe steinhardt for å forbedre dette, uttalte fungerende rektor, Karin Dahlman-Wright

Liten effekt på forskernes vurdering

Enten har Karolinska flyttet kampesteiner for å utbedre skaden, eller så har frykten for omdømmet vært overdreven. Times Higher Education (THE) sin omdømmeundersøkelse viser at Karolinska har vaket rundt 50. plass – både før, under, og etter Macchiarini-saken.

Karolinska, et av verdens fremste på det medisinske området, hadde faktisk en lavere standing før Macchiarini-saken ble kjent enn det har i dag. I dag befinner KI seg i gruppen 51–60 av de 100 mest velrenommerte universitetene. 

I 2015 – da skandalen var blitt offentlig kjent – ble Karolinska vurdert av andre medisinere som 45. beste i verden.

Frykt blant ansatte

Bjørn Hofmann er professor i medisinsk etikk ved NTNU og professor II ved Universitetet i Oslo (UiO). Hofmann og kollega Søren Holm gjennomførte nylig en undersøkelse om den etiske bevisstheten blant stipendiater ved UiO og Karolinska

– Jeg har jevnlig kontakt med kolleger på Karolinska. Mange har opplevd skandalen som katastrofal for omdømmet og ment at saken har satt Karolinska mange år tilbake. Denne rangeringen kan tyde på at bekymringen har vært overdrevet, sier etikkprofessoren. 

Ett råttent eple

Hofmann tenker at en mulig forklaring på at internasjonale forskere tilsynelatende ikke dømmer Karolinska hardere, er at de betrakter Macchiarini som ett råttent eple, en engangshendelse, som ikke rokker ved deres generelle oppfatning av Karolinska som en solid forskningsinstitusjon.

– Hadde det dukket opp flere tilfeller som kunne tydet på en forskningsetisk ukultur, hadde det nok blitt verre. 

Hofmann understreker at dette kun er spekulasjoner fra hans side. 

Han ville blitt svært overrasket om medisinforskere rett og slett ikke har fått med seg Macchiarini-saken i Sverige. 

Hofmann har snakket med kolleger ved NTNU og UiO om Macchiarini-saken. Hofmanns inntrykk er at våre hjemlige forskere er genuint opptatt av forskningsetikken, også med tanke på omdømmetapet for institusjonen. Mange tenker at Sudbø-saken fortsatt kleber ved UiO, tror Hofmann.

Mer enn 10 000 akademikere

Times Higher Education gjennomfører ifølge egne nettsider det som er verdens største spørreundersøkelse blant akademikere. Spørsmålene sendes ut på 15 språk, og THE bruker FN-data for å plukke ut representative utvalg geografisk og blant disiplinene.

Det er kun erfarne forskere med omfattende publisering som blir invitert til å svare. De svarer på hvilke institusjoner de rangerer høyest på undervisning og forskning – innenfor sin egen disiplin, og ved institusjoner de selv kjenner, står det på nettsidene. Det skal med andre ord ikke være en popularitetskåring basert på annenhåndskunnskap. 

Respondentene blir bedt om å liste opp maks 15 institusjoner de selv mener er best innenfor sitt felt. Forskning gis høyere vekting enn undervisning, siden THE går ut fra at respondentene har best forutsetning for å vurdere forskningskvaliteten heller enn undervisningen ved institusjoner de ikke selv er ansatt ved.

Svarene fra årets undersøkelse ble innhentet i perioden mellom januar og mars 2017. Den gav i overkant av 10 000 respondenter fra 137 land. 

Artikkelen ble først publisert i På Høyden.

Annonse

I samarbeid med På Høyden

Artikkelen er utgitt av Universitetet i Bergens uavhengige avis, På Høyden.

Macchiarini - hvor gikk det galt?

Høsten 2010: Paolo Macchiarini ble ansatt som gjesteprofessor. 
2011-2012: Tre pasienter får operert inn kunstige luftrør på KI. I november 2011 publiserer Macchiarini en artikkel i The Lancet.
2012: Macchiarini blir anklaget for økonomisk utpressing av pasienter i Italia.
2012: Den første pasienten som har fått et syntetisk luftrør dør. Den neste dør i 2014, den tredje er fortsatt på intensivavdeling.
2013: Macchiarini starter kliniske studier i Russland, uten forutgående forsøk på dyr.
2014: En belgisk forsker rapporterer Macchiarini for uredelighet og forskningsjuks.
Sommeren 2014: Fire leger ved Karolinska universitetssykehus leverer to bekymringsmeldinger om mistanke om vitenskapelig uredelighet.

2015: 
Mars: Etikkrådet ved KIbeslutter at de sakene som den belgiske forskeren anmeldte, er av epistemologisk snarere enn av forskningsetisk slag.
Mai: Den eksterne granskeren Bengt Gerdin konkluderer med at Macchiarini er skyldig i forskningsjuks i artiklene de fire legene rapporterte.
August: KI avviser Gerdins rapport, og sier de har tillit til Macchiarini.
November: Paolo Macchiarinis kontrakt fornyes til 30. november 2016.

2016:
Januar: Dokumentarserien Experimenten blir sendt på SVT.
1. februar: Etter at magasinet Vanity Fair omtalte saken, vedgår KI at det er feil i Macchiarinis CV, men mener at det ikke er alvorlig nok til å si opp.
4.februar: Styret ved KIsetter i gang en ekstern undersøkelse. Rektor får fornyet tillit.
7.februar: Urban Lendahl, sekretær for Nobelkomiteen ved KI, går av.
13. februar: Rektor Anders Hamsten kunngjør sin avgang. Han sier at KI vil gå Macchiarinis arbeid nærmere i sømmene.
13. februar: Fire professorer fra Nobelforsamlingen på KI tar permisjon fra Nobelkomiteen så lenge Macchiarini blir etterforsket. 
22. februar: Forskningsdekan Hans-Gustaf Ljunggren og viserektor Jan Carlstedt-Duke trekker seg.
23. mars: Macchiarini blir oppsagt fra KI.
21. april: Regjeringen erstatter flere medlemmer i KIs styre. Eksterne styremedlemmer kommer til.
22. april: De fire overlegene leverer en ny anmeldelse til KI, der de anklager Macchiarini for å ha manipulert bilder i en artikkel.

Referanser: Bladet Forskningsetikk, Uniforum, Universitetsavisa

Emneord