Saken er produsert og finansiert av De nasjonale forskningsetiske komiteene - Les mer

Milena Penkowa - fra berømt til beryktet

Historien om Milena Penkowa handler om storstilt forskningsfusk, løgn og underslag. Men den viser også hvor viktig det er å ha gode systemer for å fange opp uredelighet i forskningen.
3.7 2014 05:00


Milena Penkowa var en lysende stjerne som falt hardt, om ikke raskt.

Hjerneforskeren Milena Penkowa var en av Københavns Universitets store stjerner. Hun vant priser og ble fremhevet som et forbilde for unge forskere.

Hun hentet inn millioner i forskningsmidler til universitetet og holdt en høy offentlig profil.

På tross av at hun ved flere anledninger ble anklaget for forskningsfusk, steg hun i gradene ved Københavns Universitet (KU) og ble i 2009 tildelt den prestisjetunge EliteForsk-prisen.

Hun hadde nære forhold både til dekanen ved Det Sundhedsvidenskapelige Fakultet, senere rektor ved KU, og til en tidligere vitenskapsminister. Mange lurer på om det kan ha bidratt til å forsinke avsløringen av forskningsfusket.

Forfalsket data og dokumenter

Penkowa-saken er egentlig en samling av flere, enkeltstående saker. Det handler om manipulasjon og fabrikkering av forskningsdata, forfalskning av fakturaer og papirer om rotteforsøk i Spania og bruk av forskningsmidler til private formål.

Hun diktet også opp morens og søsterens død for å få utsatt levering av doktoravhandlingen.

I 2001 leverte Milena Penkowa  leverer sin avhandling til Det Sundhedsvidenskapelige Fakultet. Bedømmingsutvalget innstilte enstemmig på at avhandlingen ikke skulle godkjennes, fordi de setter spørsmålstegn ved det mistenkelig store antallet rotteforsøk hun skal ha gjennomført.

Penkowa trekker avhandlingen tilbake, men universitetet vurderer om saken er så alvorlig at den bør sendes til de nasjonale Udvalgene vedrørende Videnskabelig Uredelighed (UVVU).

Eksperter frikjenner Penkowa

I 2003 ber daværende dekan for helsefakultetet en norsk og en svensk ekspert om å vurdere Penkowas avhandling på nytt. De skal også vurdere om det er grunnlag for å sende saken til UVVU.

De to ekspertene konkluderer med at det ikke er grunnlag for kritikk av Penkowas arbeider og gir i stedet bedømmelseskomiteen skarp kritikk for ikke å forstå forskningen hennes.

I 2004 leverer hun avhandlingen på ny, denne gangen uten artikkelen med de mange rotteforsøkene. Hun forklarer sen levering med at hennes mor og søster har omkommet i en bilulykke. Året etter innstiller et enstemmig bedømmelsesutvalg på at Penkowas avhandling skal godkjennes.

Penkowa får så en treårig bevilgning på 5,6 millioner danske kroner fra det private forskningsfondet IMK Almene Fond.

Hun består disputasen og tildeles doktorgraden. Mor og søster lever i beste velgående og deltar på disputasmiddagen.

Vinner pris, men mistanken styrkes

I 2007 oppretter ledelsen på fakultetet en sak på Penkowa og oversender rektor. En vitenskapelig ansatt har varslet om at flere av forskningsresultatene hennes ikke lar seg reprodusere. Saken videresendes til universitetets Praksisutvalg, som behandler spørsmål om god vitenskapelig praksis.

Praksisutvalget konkluderer med at det ikke er grunnlag for å kritisere Penkowas analyser, men at det derimot er grunn til å kritisere hennes veiledning av studenter.

I 2008 nominerer Penkowa seg selv til Videnskapsministeriets EliteForsk-pris, etter avtale med daværende leder ved Institut for Neurovidenskab og Farmakologi. Og den får hun. Kronprinsesse Mary overrekker prisen på 1,1 millioner kroner.

Instituttet, der Penkowa er ansatt som lektor, tilbyr henne i 2009 et ettårig vikariat som professor.

Året etter blir Penkowa mistenkt for forskningsfusk. To studenter fikk motsatt resultat, da de gjentok hjerneforskerens undersøkelse. Forholdet blir meldt til ledelsen ved Københavns Universitet. Rektor og en forsker sender inn to klager på Penkowa til utvalget for vitenskapelig uredelighet, UVVU.

Får sparken og politietterforskes

I desember 2010 får Penkowa får sparken fra KU. Det kommer frem at hun har brukt flere millioner av sin bevilgning fra forskningsfondet IMK til private formål. Hun skal også ha diktet opp rosende internasjonal omtale av egen forskning for å sikre seg  forskningsmidlene.

Deretter anmelder universitetet Penkowa for grov dokumentforfalskning og mulig bedrageri i forbindelse med en rekke dyreforsøk i Spania i 2003. Det er Weekendavisen som avslørte at Penkowa hadde laget falske papirer fra et spansk firma, som bevis for at hun at hadde utført de påståtte rotte-forsøkene.

Politiet ransaker Penkowas laboratorium, og hun blir siktet for bedrageri og dokument-forfalskning.

Statsadvokaten fastslår at rektor ved KU, Ralf Hemmingsen, ikke sjekket Penkowas rotteforsøk i Spania godt nok, men styret ved KU bestemmer at dette ikke skal få konsekvenser for Hemmingsen. KU får også kritikk for at Penkowa i 2008 fikk lov til å innstille seg selv som kandidat til EliteForsk-prisen.

Vitenskapsminister Charlotte Sahl-Madsen tar fra henne prisen i mai 2011, etter innstilling fra KU.

Fusk i en rekke artikler

I 2011 gir universitetet, etter anbefaling fra Det Frie Forskningsråd, et oppdrag til et uavhengig internasjonalt ekspertpanel om å gjennomgå Penkowas vitenskapelige produksjon.

Året etter avgjør UVVU i de to første av flere saker, at Penkowa har fusket og er ansvarlig for alvorlige brudd på god vitenskapelig praksis. Hun har, ifølge utvalget, handlet forsettlig, gitt villedende og uriktige opplysninger og konstruert data.

Det internasjonale panelet finner klare tegn til fusk i ytterligere 15 av Penkowas vitenskapelige artikler fra perioden 2000 til 2005. KU videresender dette i en klage til UVVU og ser på muligheten for å frata Penkowa doktorgraden.

I 2013 blir professor Bente Klarlund Pedersen, medforfatter på flere av Penkowas artikler, erklært av UVVU for å ha opptrådt vitenskapelig uredelig, blant annet fordi hun ikke å har oppdaget og reagert på Penkowas manipulasjon av bilder i én artikkel.

Behov for gode regelverk


Tore Lunde er leder av Granskingsutvalget.

Tore Lunde er leder av det norske utvalget for gransking av redelighet i forskning (Granskingsutvalget).

Han mener at Penkowa-saken er en påminnelse om behovet for regler og prinsipper for god vitenskapelig praksis.

– Jeg frykter at denne saken vil kunne etterlate et inntrykk av at behandling av vitenskapelig uredelighet ikke blir håndtert tilstrekkelig effektivt. Saken viser også at vi trenger gode regelverk og prosedyrer for å sikre grundig og effektiv saksbehandling og etterforskning når det fremsettes påstander om vitenskapelig uredelighet.

Han mener tidslinjen i denne saken er urovekkende.

- Hensynet til forskningsamfunnets omdømme og tillit, og hensynet til de involverte forskere og forskningsinstitusjoner, understreker behovet for at påstander om redelighet blir fulgt tett opp fra første stund.

- Et annet aspekt ved denne saken er hvilken rolle institusjonene spiller eller bør spille i slike saker, herunder de habilitetsproblemer og liknende som ofte vil oppstå lokalt.

– En tankevekker

Kunne vi fått en liknende sak i Norge i dag?

– Jeg velger å tro at økt oppmerksomhet rundt forskningsetikk på ulike nivåer, samt opplæring i prinsipper for vitenskapelig redelighet, reduserer risikoen for at noe liknende kunne skjedd i Norge i dag.

Han mener allikevel at det kan være vanskelig å etablere helt vanntette systemer som hindrer for eksempel dokumentforfalskning.

- Vi skal derfor være forsiktige med å lene oss tilbake og tro at dagens regelverk og systemer for håndtering av påstander om vitenskapelig uredelighet, vil være en vanntett garanti mot slike grove brudd i fremtiden. Det er imidlertid grunn til å håpe at dagens regulering vil fange opp eventuelle slike tilfeller i en tidligere fase enn det som har vært tilfelle i Penkowa-saken.

Lunde mener  saken bør være en tankevekker for alle forskningsmiljøer som baserer seg på samarbeid, blant annet i forhold til medforfatteres rolle ved publisering av forskningsresultater.

- Saken illustrerer også hvor viktig det er å sikre muligheten for å kunne etterprøve de forskningsresultater som publiseres.

Kilder:

Artikkelen bygger på artikler i Weekendavisen, Politiken, Berlingske Tidende, Berlingske, Københavns Universitet, Universitetsavisa og Dagbladet.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse