Kaker er godt, men kan en kakeoppskrift i et IT-tidsskrift passere som forskning? Utbredelsen av falsk vitenskap er bekymringsverdig, mener UiB-forsker. (Illust. Skjermdump)
– Da jeg fikk en epost med rosa skrift, skjønte jeg at det bare var tull
Medieviter Erik Knudsen holdt et innlegg på en internasjonal konferanse. Like etter kom invitasjonen til å publisere i useriøst tidsskrift. — Rovtidsskrifter blir et problem for tilliten til de seriøse tidsskriftene, mener han.
Artikkelen er utgitt av Universitetet i Bergens uavhengige avis, På Høyden.
Artikkelens tittel «Development of high fibre cake using gram flour» høres umiddelbart tilforlatelig ut. Og den er publisert i International Journal of Information Research and Review, en tittel som umiddelbart klinger vitenskapelig.
«Fake news», eller falske nyheter som det heter på norsk, er ikke et nytt fenomen. Begrepet ble kjent for mange høsten 2016, under presidentvalgkampen i USA.
Heller ikke akademia er fritt for usannheter. Falske vitenskapelige journaler med profitt som eneste motiv lurer forskere til å betale høye publiseringsavgifter til useriøse tidsskrift.
— Da jeg fikk en epost med rosa skrift, skjønte jeg at det bare var tull. Det sier medieviter Erik Knudsen. Han er en av mange som har mottatt e-poster av varierende kvalitet, med invitasjon til å publisere.
Fellesnevneren er at det koster noe.
Senteret LawTransform ved Bergen ressurssenter for internasjonal utvikling inviterte onsdag til kaffe og croissant for å diskutere falske nyheter og falsk akademia. Erik Knudsen er postdoc ved Infomedia ved UiB. (Foto: Tor H. Monsen)
Han oppdaget et mønster: E-posten kom gjerne etter at han hadde deltatt på en internasjonal konferanse. Knutsen spekulerer i at dette gjøres i stort monn. Det kan tyde på at bedragerne der ute kjører programmer som henter ut åpent tilgjengelig informasjon på konferansesider, med navn og kontaktopplysninger, og sender ut invitasjon som ikke alltid holder akademisk standard.
— Ordlyden var «om jeg og mine venner» kunne tenke oss å publisere i tidsskriftet.
Andre rovtidsskrift mestrer akademiske sjargong og terminologi bedre, og ser langt mer proffe ut på nettet.
— Det er ikke så vanskelig å tenke seg at unge forskere som kjenner på presset om publisering, lar seg lure av tidsskrifter som titler som ligner på de seriøse.
— Hva skjer med tilliten til forskningen når hvem som helst kan lage sine egne «forskningsresultater», publisere dem i useriøse tulletidsskrifter, og effektivt spre «resultatene» globalt via ulike kanaler?
— Dersom dette får en tilstrekkelig spredning, kan det bli et problem, sier Knutsen. Misbruk av tillit er ikke nødvendigvis begrenset til rovtidsskrifter. Useriøs forskning kan man også finne i seriøse tidsskrifter, mener han. Nylig ble en artikkel i anerkjente Science trukket.
Annonse
— Vi må erkjenne at også forskere gjør feil. Knutsen tar til orde for tilgjengeliggjøring av rådata bak forskningen som obligatorisk.
Rovtidsskrifter ser et kommersielt marked for publiseringen av forskningsresultater. Det er langt større etterspørsel om publisering, enn det er tilbud for publisering. «Publish or perish» kan i verste fall lokke noen forskere til å betale inngangsbilletten for raskt og enkelt publisering.
Norsk senter for forskningsdata (NSD) er organet som sørger for at ikke alle tidsskrifter er egnet for vitenskapelig publisering. NSDforvalter på vegne av nasjonen kanalregisteret , som er listen over godkjente publiseringskanaler for uttelling i tellekantsystemet. Mindre kjent er det at det også samarbeides om et felles nordisk kanalregister, samt et europeisk.
Hvordan kjenner man igjen rovtidsskrifter? Fellesnevnerne er, ifølge NSD, at tidsskriftene favner veldig bredt faglig, med artikler som har lite med hverandre å gjøre. Rovtidsskriftene produserer gjerne mange numre i året, med mange artikler i hvert nummer. Det er få mennesker og få redaktører som står bak. De kan også være fiktive. Ved første øyekast ser det ut som det er billig å produsere der.
Det er langt mer overkommelig å operere med hvite lister, enn med svarte. Det sistnevnte ble forsøkt i USA, hvor Jeffrey Beall ved University of Colorado i 2008 opprettet bloggen Scholarly Open Access. Han skal etterhvert ha bygget opp en base med 10 000 mistenkte rovtidsskrifter og -selskaper. Bloggen ble uten forvarsel eller begrunnelse stengt i januar.
