Hvordan forskerne behandler mus i laboratoriet kan få konsekvenser for forskningsresultatene. Musene blir mindre stresset når de blir løftet i en åpen hånd enn når de blir plukket opp etter halen.

Stressede mus gir dårligere forskning

Laboratoriemus som blir plukket opp etter halen, blir redde og klarer ikke jobben sin. Forskere tror de har funnet en løsning på problemet.

29.3 2017 04:00

Livet som laboratoriemus er hardt. Det innebærer alt fra å bli stukket med sprøyter og bli påført sykdommer til å løse oppgaver i forskningens tjeneste.

Selv det å bli plukket opp kan være en påkjenning.

Mange forskere løfter musene opp fra buret etter halen. De klyper tak ved roten av halen med tommel og pekefinger. Det går kjapt og er ikke vondt. Men musen blir stresset. Det kan forskerne merke fordi den ofte begynner å tisse eller bæsje.

Testmusen blir dessuten innesluttet og lite interessert i å utforske omgivelsene.

En tur i tunnelen gjør derimot at den trives og er like nysgjerrig som den skal være. Musen blir ledet varsomt fra buret inn i et rør, og røret tippes svakt over så den kommer ut i den andre enden på et nytt sted. Det fant engelske forskere som har testet håndtering av noen titalls mus.

Ikke bare har musene det bedre, de bidrar også mer til forskningen.

Engstelig på nytt sted


Slik føler musene seg trygge når de skal ut av kassen sin, ifølge forskerne ved University of Liverpool i England. De geleider musene gjennom et rør. (Foto: Jane Hurst, University of Liverpool)

Eksperimentet viste at stressede hunnmus lar være å utforske noe de vanligvis er interesserte i: lukten av urinen til en ukjent hann.

Når de får en rolig sorti fra buret, er de derimot nysgjerrige og snuser velvillig inn de spennende nye duftene fra det motsatte kjønn.

Utforskertrangen er viktig for at musene skal prestere på testene som utgjør selve forskningen.

I tidligere studier har forskerne funnet ut at både tunnelmetoden og det å løfte opp musene i håndflaten er bedre for trivselen enn å dra dem opp etter halen.

Nå har de undersøkt hvordan nervøsiteten påvirker testresultatene.

Både tunnelmusene og de som ble løftet i håndflaten var nysgjerrige på de nye omgivelsene, men tunnelmusene var jevnt over mer interesserte i å snuse på urinprøven.

Musene brukte dessuten lengre tid på å venne seg til å bli løftet i hånda enn å gå gjennom tunnelen. Noen hoppet ned fra hånda i ren angst. Men etter hvert stolte de på forskerne.

Det gjorde ikke musene som gjentatte ganger hadde blitt løftet etter halen. De var veldig usikre og ville nødig bevege seg ut i åpent lende. Mens musene som hadde gått gjennom tunnelen, strenet selvsikkert av gårde.

Klarer ikke oppgaven

Mange av musene utsatt for haleløft brydde seg ikke om luktprøven i det hele tatt.

Disse musene klarte heller ikke å skille mellom kjente og ukjente luktprøver. Normalt er mus mest nysgjerrige på nye lukter.

Dermed blir musene mindre nyttige for forskningen. De må bestå slike enkle tester for at forskerne skal kunne bruke dem i eksperimenter.

Behandlingen av laboratoriemus kan påvirke resultatene av forskning på blant annet hukommelse, gener og medisiner, mener de engelske forskerne.

Unngår forskerne

Omgivelsene kan påvirke musene på flere måter. For eksempel tyder en annen studie på at mus spiser mer når de får fri tilgang på mat i laboratoriet. Det kan endre hvordan dyrene reagerer på nye legemidler og i verste fall gjøre forskningen ugyldig.

Og forskerne bak en annen studie mener at musene får svekket immunforsvaret fordi de fryser mer på laboratoriet enn i naturlige omgivelser. Det kan være en av grunnene til at medisiner fungerer bedre på dem enn på mennesker.

I den nye studien merket forskerne også forskjeller mellom musene i hvordan de oppførte seg overfor dem. Musene som ble heist opp etter halen, var mindre villige til å nærme seg forskerne enn de som gikk i tunnelen.

Det tar ikke lenger tid å lose en mus gjennom tunnelen enn å plukke den opp etter halen. Men forskerne må lære seg metoden dersom den skal være effektiv.

De engelske forskerne har laget en instruksjonsvideo som viser deres framgangsmåte. Se videoen på nettsidene til organisasjonen The National Centre for the Replacement, Refinement and Reduction of Animals in Research (NC3Rs), som har finansiert forskningen.

Referanse:

Kelly Gouveia og Jane L. Hurst: Optimising reliability of mouse performance in behavioural testing: the major role of non-aversive handling. Scientific Reports nr. 7, online 21. mars 2017. Doi: 10.1038/srep44999.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse