Saken er produsert og finansiert av NTNU - Les mer

Bedre helse med kultur

Føler du deg lett til sinns og glad etter en tur i teateret? Eller kanskje du elsker å delta på dugnad eller se en fotballkamp? Deltagelse i forskjellige kulturaktiviteter, både som publikummer og utøver, er bra for helsa.
24.5 2011 05:00

Hittil har ingen kunnet si med sikkerhet at kultur er godt for helsa. Nå har forskere ved HUNT (Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag) funnet flere overraskende sammenhenger mellom helse og deltagelse i kulturlivet.

Ved å sammenligne opplysninger om deltagelse i kulturelle aktiviteter med helseopplysninger, har nemlig forskerne funnet at alle som konsumerer kultur i en eller annen form opplever bedre helse, er mer tilfreds med livet sitt og har mindre forekomster av angst og depresjon, sammenlignet med folk som ikke er så opptatt av kultur. 

Ikke bare fysisk aktivitet

– Fysisk aktivitet har fram til i dag vært måleenheten for god helse. Vår studie viser at andre dagligdagse aktiviteter kan gi god helse, i et helhetlig perspektiv.

– Dette kan bety at kulturaktiviteter bør tas med som en viktig ingrediens når vi jobber for å fremme bedre folkehelse, sier forsker Koenraad Cuypers ved Det medisinske fakultet, NTNU.

Studien omfatter et bredt kulturbegrep, og deltagerne svarte på spørsmål om alt fra konserterer og dugnad til religiøs aktivitet, idrettsarrangementer og utendørsaktiviteter. 

Det vil si at enten du er korpsmusikant, spiller i rockeband, er ivrig kulturfestivaldeltager eller rett og slett fotballsupporter, så er den kulturaktiviteten du bedriver, helsebringende. 

Utøvende kvinner – konsumerende menn

Å sitte på en tribune og følge med favorittlaget kan altså være sunt. Men det er musikerne, danserne, malerne – og alle de andre som er utøvende i kulturlivet – som scorer høyest når det gjelder god generell helse. Dette gjelder spesielt for damene.

De som ikke selv er utøvere, men aktive i konsertsalen, på tribunene eller på dugnad for det lokale koret, scorer høyest når det gjelder livstilfredshet, og de har mindre angst og depresjon. Denne trenden er spesielt sterk for mannfolk.

Referanse:

Koenraad Cuypers et.al., Patterns of receptive and creative cultural activities and their association with perceived health, anxiety, depression and satisfaction with life among adults: the HUNT study, Norway, Journal of Epidemiology and Community Health, 2011 (pdf)

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

HUNT

HUNT (Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag) er den mest omfattende helseundersøkelsen som er gjennomført i Norge. Internasjonalt er den også en av de største.

Dataene er samlet inn ved hjelp av spørreskjema, intervjustudier, kliniske undersøkelser og analyser av blod- og urinprøver.

HUNT har ført til betydelig forskningsaktivitet på de store folkesykdommene. I dag har 300 forskningsprosjekter verden over løpende avtaler om analyserettigheter til HUNT-data.