Saken er produsert og finansiert av UiT Norges arktiske universitet - Les mer

Sunt å være smilende kaffekjerring

Godt humør og 3-6 kopper kaffe per dag er sunt for deg.
12.4 2013 05:00

Hvis du er av dem som ser lyst på livet og i tillegg setter stor pris rykende varm kaffe, så skal du bare fortsette med det.

– Personer som drikker 3-6 kopper kaffe daglig har 30 prosent lavere risiko for blodpropp sammenlignet med de som ikke drikker kaffe, sier stipendiat Kristin F. Enga ved Det helsevitenskapelige fakultet ved Universitetet i Tromsø.

Hun disputerer denne våren, og i sin doktorgrad har hun sett på hvordan kaffe og nedstemthet påvirker risikoen for blodpropp. Enga har sett på det som kalles venøs blodpropp, altså blodpropp i blodårene som går tilbake til hjertet. Hovedsakelig oppstår slik blodpropp i bein og lunger.

Enga og forskergruppen hennes antar at det er antioksidantene i kaffen som bidrar til at kaffe reduserer risiko for denne typen blodpropp.

– Antioksidanter kan ha en positiv virkning på blodplater, karvegg og blodets evne til å koagulere, forklarer Enga.

Det er med andre ord ingen grunn til å kutte ut kaffedrikking for å være sunn, for tidligere studier har vist at kaffe kan være beskyttende mot diabetes, kreft, Alzheimer, hjerteinfarkt og Parkinsons sykdom – og nå viser det seg at kaffeglade nordmenn kan ha nok en god grunn til å drikke den koffeinholdige drikken.

Filtermalt er  sunnest

Forskningen tilEnga baserer seg på Tromsø-undersøkelsen der 27 000 personer mellom 25 og 97 år har deltatt. Kaffekonsumet er selvrapportert, og personene i undersøkelsen ble fulgt i ti år.

Det er ikke tatt høyde for effekten av melk- og sukkerinnholdet i mange av dagens kaffetyper.

– Det eneste vi har skilt mellom er filterkaffe og kokekaffe, og vi fant ingen forskjell i funnene. Jeg vil likevel anbefale folk å drikke filterkaffe på grunn av kokekaffens effekt på kolesterolet, poengterer Enga.

Smil deg frisk

Når det gjelder depresjoner/nedstemthet og hvordan det påvirker risiko for venøs blodpropp, så fant Enga ut at godt humør reduserer risikoen med hele 40 prosent.


 

Studien viser at deltagerne som oppga at de følte seg nedstemte eller deprimerte, hadde 60 prosent høyere risiko for å få blodpropp enn de som opplyste at ikke følte seg nedfor.

De som i tillegg oppga at de følte seg ensomme hadde enda høyere risiko.

– Vi har ikke sett på klinisk diagnose, men hva testpersonen selv har rapportert. Akkurat hvorfor deprimerte personer har større risiko for blodpropp, er ikke lett å svare på, men resultatene støtter konseptet om at kropp og hode henger sammen, smiler Enga.

Nytt forskningsfelt

Risikofaktorer for venøs blodpropp er et lite undersøkt forskningsfelt.

– Veldig mange forsker på risikofaktorer for hjerteinfarkt eller hjerneslag, men dette gjelder arteriene, årene ut fra hjertet. Vi driver med forskning som i stor grad er upløyd mark, sier leder for Hematologisk forskningsgruppe på Universitetet i Tromsø, John-Bjarne Hansen.


Forskningen til Kristin F. Enga viser at kaffe reduserer blodpropp i bein og lunger.

Kristin F. Enga har i sin doktoggrad også sett på hvordan sosioøkonomisk status påvirket risikoen for blodpropp, men disse resultatene er enda ikke publisert.

Symptomer på blodpropp

Ifølge Norsk helseinformatikk kan symptomene på blodpropp i lungene varierer avhengig av plasseringen og størrelsen på proppen. Diagnosen kan noen ganger være vanskelig å stille i den tidlige fasen av sykdommen.

Symptomer på blodpropp i lungene er:

  • Plutselige, skarpe brystsmerter som starter eller forverres ved dyp innpusting eller ved hoste, ofte ledsaget av kortpusthet
  • Plutselig uforklarlig kortpusthet, eventuelt uten smerter
  • Hoste som kan føre til at du hoster opp blodflekkete oppspytt
  • Rask puls
  • Angst og betydelig svette

Små blodpropper trenger ikke gi symptomer i det hele tatt, eller de kan arte seg som sting, hoste eller moderat tungpust. Større propper gir kraftigere tungpust eller åndenød, hoste og brystsmerter som øker ved pusting.

Kan føre til død

Alvorlighetsgraden av blodpropp kan variere helt fra bagatellmessige, forbigående plager til akutt død. Hos dem som overlever den akutte fasen, opplyser Norsk helseinformatikk at 2/3 blir helt friske etter blodfortynnende behandling.

Tilbakefall kan skje. Pasienter som har opplevd blodpropp, anbefales å unngå bruk av p-piller eller østrogentilskudd senere i livet.

– Risikoen for å få blodpropp øker jo eldre man blir, så de over 70 år er absolutt i risikosonen, sier forsker Sigrid Brækkan som i 2011 tok doktorgrad ved Det helsevitenskapelige fakukltet som beviste at stor kropp, både høyde og BMI, gir høy risiko for blodpropp.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Nordmenn og kaffe

Nordmenn drikker 3500 kopper i året i snitt.

3500 kopper tilsvarer ti kopper om dagen

I 2009 drakk vi over 45.000 liter kaffe i Norge,

Norge ligger i verdenstoppen i kaffedrikking

2,8 millioner nordmenn drikker kaffe

80 prosent foretrekker kaffen svart

(Kilde: Norsk kaffeinformasjon)

Venøs blodpropp

Rammer årlig 6000-8000 nordmenn over 20 år.

Oppstår i kroppens dype samleårer, venene, og som regel i beina.

Dersom blodproppen løsner, kan den fraktes med blodet til lungene, blokkere blodomløpet og være dødelig.

Blodpropp i beina er forbundet med senplager som hovenhet, smerter i beina og leggsår som har vondt for å gro.

(Kilde: Hematologisk forskningsgruppe, Universitetet i Tromsø)