Erik Arnesen ledet gruppa som undersøkte om det fortsatt er hold i kostrådene om mettet fett. Her med Liv Elin Torheim, professor og medlem av Nasjonalt råd for ernæring.

– Fortsatt solid støtte for råd om mettet fett

Hvis vi bytter ut en del av det mettede fettet i kosten med umettet fett, får vi mindre risiko for hjerte- og karsykdommer, sier en ny gjennomgang av forskningen.

5.5 2017 09:02

I 2011 ga Helsedirektoratet ut rapporten Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer.

Den inneholder flere anbefalinger om mettet fett, som typisk finnes i kokosfett, smør, ost, fløte og fett på kjøtt. For å unngå hjerte- og karsykdommer bør du:

  • Velge magre meieriprodukter i stedet for fete
  • Velge magert kjøtt
  • Velge oljer og myk margarin med mye umettet fett, i stedet for smør

I 2016 lanserte også helseminister Bent Høie en kampanje for å redusere mettet fett i maten.

Men det har vært mye diskusjon om rollen til smør og svor, både blant fagfolk og folk flest. For i årene etter 2011 har det kommet flere nye studier som ikke kan finne noen nevneverdig sammenheng mellom mettet fett og hjertesykdom.

Noen fagfolk har gått ut med hard kritikk av de tradisjonelle rådene om fett.

Derfor ba Helsedirektoratet Nasjonalt råd for ernæring om en ny gjennomgang av forskningsgrunnlaget for nettopp disse rådene. En arbeidsgruppe har gått igjennom både andre lands kostholdsråd og forskningsoppsummeringer som er publisert siden 2010.

Og resultatet ble altså presentert torsdag.

Bred støtte for fettråd

– Det er bred støtte for å bytte ut noe av det mettede fettet i kosten med umettet fett, sa leder av arbeidsgruppa, Erik Arnesen. Han er helsefaglig rådgiver ved Landsforeningen for hjerte- og lungesyke.

Mange ulike studier peker mot at en slik endring i fettsammensetningen er koblet til en lavere risiko for hjerteproblemer. Eriksen understreket at balansen mellom ulike typer fett er viktigere enn hvor mye fett du spiser totalt.

– Helseeffektene av mettet fett kommer an på hva man sammenligner med, sa han.

Her ligger også noen av begrensningene i den nye kunnskapen som gruppa har kommet fram til:

Resultatene kan si noe om effekten av å bytte en type fett med en annen. Men hva var det som ga den gunstige effekten? Kanskje førte mindre mettet fett til lavere risiko for hjertesykdom. Eller kanskje vi ser en beskyttende effekt av umettet fett.

Eller er det forholdet mellom de to som har mest å si?

Ville det i så fall hjelpe å bare spise mer umettet fett, uten å redusere mettet fett?

Her vet vi mindre.

Studiene spriker

En ny studie fra Spania testet noe slikt. Forskerne ga en gruppe mennesker et daglig tilskudd av olivenolje eller nøtter, på toppen av det vanlige kostholdet. Dette viste seg å redusere risikoen for hjertesykdom, ifølge Jøran Hjelmesæth, et av medlemmene i arbeidsgruppen.

Men det er ikke gjort særlig mange slike undersøkelser.

Samtidig har noen studier funnet negative effekter av mettet fett. Andre undersøkelser har imidlertid vist at det ikke hjelper å redusere mettet fett, hvis man spiser karbohydrater i stedet. Atter andre har funnet ut at det hjelper å redusere mettet fett til fordel for fullkorn.

På toppen av dette konkluderer flertallet av nye befolkningsundersøkelser med at det ikke ser ut til å finnes noen klar sammenheng mellom mettet fett og hjertesykdom (Tabell 17 på side 87 i rapporten).

Det betyr ikke at en slik kobling ikke finnes. Det er i hvert fall lite som tyder på at mettet fett har en spesiell beskyttende effekt. Men her er en del usikkert.

– Viktig å redusere mettet fett

Konklusjonen til arbeidsgruppa fokuserer likevel primært på at det er viktig å redusere folks inntak av mettet fett. I dag består gjennomsnittlig 14 prosent av energien i kosten vår av mettet fett, mens anbefalingene sier at den bør utgjøre mindre enn 10 prosent.

En reduksjon av mettet fett i kosten vil kunne redde mange mennesker fra hjertesykdom i framtida, skriver Arnesen, Hjelmesæth og Kjetil Retterstøl i rapporten, hvor de gjør grundig rede for forskningen de har lagt til grunn for konklusjonene sine.

Det er nok likevel usannsynlig at debatten rundt tolkningene av studiene er over.

Et av problemene er at alle studier på mennesker og kosthold har svakheter. Ikke nødvendigvis fordi forskningen er dårlig, men fordi det er ekstremt vanskelig å få oversikt over situasjonen:

  • Vi spiser mye forskjellig og endrer matvanene våre, og en eneste matvare inneholder hauger av stoffer som kan ha betydning.
  • Livene våre består dessuten av ekstremt mange faktorer som påvirker helsa – fra trafikkstøy til tarmbakterier.
  • Det er ikke mulig gjøre presise, langvarige eksperimenter med mennesker, slik vi gjør med laboratoriemus.

Studiene av mennesker og kosthold gir ikke bombesikre svar. Dermed er det også mulig å tolke og vektlegge resultatene på forskjellig måte.

– Et feilspor


Fedon Lindberg.

Det finnes fagmiljøer som har vært uenige i de etablerte kostholdsrådene om fett. Men arbeidsgruppa hadde ingen medlemmer fra disse miljøene.

Indremedisiner Fedon Lindberg er kritisk til det.

Han er en av dem som mener mettet fett har fått en ufortjent stor rolle som hjerte- og karsynder.

– Ikke misforstå – jeg synes ikke at man skal spise mer mettet fett, sier han.

Lindberg mener likevel at det er lite dokumentasjon for at vi senker risikoen for hjertesykdom noe særlig ved å redusere mettet fett generelt, uavhengig av hvilke matvarer man reduserer og hvilke man øker.

– Min konklusjon er at dette er bortkastet energi. Et feilspor. Hvis du ikke erstatter mettet fett med noe som reduserer risikoen, vil det ha null effekt. Er det ved å erstatte smør med margariner og raffinerte oljer, er jeg sterkt i tvil at det vil hjelpe.

Han mener det er bedre dokumentasjon for andre tiltak, som å følge middelhavsdietten. Eller å gi råd om konkrete matvarer, som å spise mer olivenolje, nøtter, grønnsaker og fet fisk.

Lindberg tror det er mest tradisjon, etter flere tiår med offisielle råd, som gjør at vi fortsatt er så opptatt av å begrense fett. 

– Det er investert alt for mye over lang tid i historien om at mettet fett gir hjertesykdom, sier han.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Kostråd om fett - en oppdatering og vurdering av kunnskapsgrunnlaget

Helsedirektoratet ga i 2015 Nasjonalt råd for ernæring i oppdrag å vurdere anbefalingene om mettet fett i lys av nyere forskning. Arbeidsgruppa som har jobbet med vurderingen har bestått av

  • Erik Arnesen, helsefaglig rådgiver i Landsforeningen for hjerte- og lungesyke
  • Kjetil Retterstøl, professor ved Universitetet i Oslo og overlege Lipidklinikken ved Rikshospitalet
  • Jøran Hjelmesæth, seksjonsleder for Senter for sykelig overvekt ved Sykehuset i Vestfold og professor II ved Universitetet i Oslo.

Arbeidsgruppa har gått igjennom evidensbaserte retningslinjer og kostråd fra andre land og interesseorganisasjoner fra 2010, og systematiske oversiktsartikler og metaanalyser publisert fra januar 2010 til og med september 2016.

Rapporten er tilgjengelig hos Helsedirektoratet