– Derfor er det viktig at det blir satt i gang tiltak tidlig som kan bidra til å redusere usikkerheten og øke tilliten til den nye maten, sier forsker Laura Terragni ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Hun mener det er viktig å gjøre innvandrere raskt kjent med den nye matkulturen.

• Les også: Innvandrere sliter med norsk kost

– Asylmottak, skoler, barnehager og helsestasjoner er steder hvor vi kan hjelpe innvandrere til å bli bedre kjent med maten i Norge. Halalmerket mat i flere butikker kan være nyttig for muslimske innvandrere, sier Terragni.

– Samfunnsernæringsstudenter kunne for eksempel veilede innvandrere til å finne seg til rette i det nye matlandskapet, legger hun til.

Tidligere forskning har vist at migrasjon til et vestlig land kan føre til et mer usunt kosthold, og at innvandrerkvinner fra ikke-vestlige land oftere har overvekt og diabetes enn etnisk norske kvinner.

Raske endringer i matvaner

Sammen med Lisa Garnweidner har Terragni intervjuet 21 kvinner med ulik alder og etnisk bakgrunn om tilpasningen av kostholdet.

Funnene tyder på mange umiddelbare endringer i matvaner etter at de innvandret til Norge.

– Endringene skjedde ofte raskt og ikke gradvis. Usikkerheten i begynnelsen kan gjøre innvandrere mer sårbare for å få usunne matvaner, understreker hun.

• Les også: Integrering via smaksløkene

Mangler kunnskap

Kvinnene i studien vet for lite om matvarene i butikken, ifølge Terragnis studie.

– Mange fortalte at de i starten var usikre på matlaging og innholdet i maten, og de opplevde frykt for å spise mat som var forbudt i deres religion, forklarer Terragni.

Usikkerheten skyldes blant annet språket som de ikke forstår, at emballasjen og butikkene er annerledes, og at det nye landet har en annen religion og matkultur.

– Kvinner fra for eksempel Somalia er vant til å handle grønnsaker og mat på markeder, sier forskeren.

• Les også: Vanskelig å nå frem til innvandrerkvinner med kostholdsråd

– I Norge kommer de plutselig til store matbutikker i kjøpesentre, og alt er veldig annerledes.

I starten begrenser matforbruket seg ofte til matvarer som blir oppfattet som kjente eller sikre.

Strever med matpakken

Mange innvandrerkvinner er ikke vant til å spise kald mat, som for eksempel brødskiver. En av utfordringene til kvinnene var derfor å lage den norske matpakken til barna sine.

– Å lage matpakke krever kunnskap om ulike brødtyper og pålegg. Begrepet «pålegg» er for eksempel ikke et ord i mange språk, sier Terragni.

– For noen av kvinnene i studien ble syltetøy og sjokoladepålegg løsningen, da dette var pålegg de kjente til fra før. Disse påleggene inneholder mye sukker.

• Les også: Sjekk skolematen!

Hun ble overrasket over å se hvor lite kontakt innvandrerkvinnene hadde med nordmenn om mat. Bare én av kvinnene i studien nevnte at hun hadde vært på middag i et norsk hjem.

– Kunnskapen om norsk mat blir derfor begrenset til den maten som serveres på offentlige steder. Det er synd at frykt og manglende kunnskap kan skape en barriere, sie forskeren.

– Mat er en del av kulturen og kan skape fellesskap.

Referanser:

Laura Terragni, Lisa M. Garnweidner, Kjell Sverre Pettersen & Annhild Mosdøl (2014): Migration as a Turning Point in Food Habits: The Early Phase of Dietary Acculturation among Women from South Asian, African, and Middle Eastern Countries Living in Norway, Ecology of Food and Nutrition, 53:3, 273-291, DOI: 10.1080/03670244.2013.817402 (sammendrag)

Garnweidner , L. M., L. Terragni, K. Sverre Pettersen, and A. Mosdøl (2012): Perceptions of the host country’s food culture among female immigrants from Africa and Asia: Aspects relevant for cultural sensitivity in nutrition communication. Journal of Nutrition Education and Behavior 44 (4): 335–342. (sammendrag)