Saken er produsert og finansiert av NIFES - Les mer
Studien viser at 90 prosent av de 470 elevene som var med i studien, spiser for lite frukt og grønt. Den største bøygen viser seg å være grønnsaker.

Ungdom i Bergen spiser for lite grønnsaker og fisk

Ni av ti niendeklassinger spiser mindre enn den anbefalte mengden frukt og grønt, viser en fersk undersøkelse blant ungdom i Bergen. Én av fire spiser fisk sjeldnere enn én gang i måneden.

22.8 2016 16:30

I forbindelse med et stort spiseforsøk blant niendeklassinger ved åtte ungdomsskoler i Bergen i fjor, ble deltakerne bedt om å fylle ut et kostholdskjema om matvanene sine.

Tenåringene svarte på hvor ofte de spiser ulike matvarer, og resultatene er nå publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Nutrients.

– Vi har utviklet en metode for å se hvor mange av Helsedirektoratets kostråd elevene etterlever, basert på det de har rapportert i dette kostholdsskjemaet, sier stipendiat ved NIFES, Katina Handeland.

– I tillegg kan vi se hvilke råd elevene følger mest og hvilke de følger minst. På denne måten får man et inntrykk av kostholdsmønsteret til en person, og ikke bare inntaket av én og én matvare eller næringsstoff, sier hun.

Lite fisk, men mye sukker

Rådet om «fem om dagen», altså at man bør spise fem porsjoner frukt og grønt hver dag, var vanskeligst for niendeklassingene å følge.

– 90 prosent av de 470 elevene som var med i studien, spiser for lite frukt og grønt. Grønnsaker later til å være det største hinderet, forteller Handeland.

Ellers var det bare 17 prosent som sa at de fulgte rådet om å begrense inntaket av tilsatt sukker.

– Det betyr at 83 prosent av ungdommene rapporterte et for høyt inntak av godteri og brus, sier NIFES-forskeren.

Et tredje kostråd som viser seg vanskelig å følge, er å spise fisk to til tre ganger i uken. Kun 39 prosent av elevene fulgte rådet om to–tre porsjoner fisk til middag i uken.

– I tillegg var det hele 26 prosent som rapporterte at de spiste fisk til middag sjeldnere enn én gang i måneden. Det synes jeg er oppsiktsvekkende lite, sier Handeland.

Skaper vaner for voksenlivet

Selv om ungdommer i mindre grad enn voksne kan merke et dårlig kosthold på kroppen, er det likevel viktig for denne gruppen å få etablert gode vaner.

– Kost- og livsstilsvaner man tilegner seg i ungdomstiden, vedvarer til langt inn i voksenlivet. Det er det mye forskning som tilsier. Derfor kan disse vanene påvirke risikoen for livsstilssykdommer også senere i livet, sier Handeland.

– I tillegg er kroppen i utvikling når man er ung, og et tilstrekkelig inntak av næringsstoffer er viktigere da enn som voksen, når kroppen ikke er i vekst, legger hun til.

Gode på vanndrikking

Handeland forteller at niendeklassingene likevel er flinke til å følge flere av rådene.

– De er fysisk aktive, mange spiser meieriprodukter og velger fullkorn. Men det de var best på, var å ikke spise for mye rødt kjøtt og å bruke vann som tørstedrikk, sier NIFES-forskeren.

87 prosent av elevene klarer å begrense inntaket av rødt kjøtt, mens 90 prosent sier at de drikker vann hver dag.

De fleste elevene etterlever mellom fire og fem av totalt åtte kostråd.

Avhengig av utdannelse og inntekt

I tillegg til at elevene svarte på skjemaet om sine egne matvaner, fikk også foreldrene deres og foresatte tilsendt et spørreskjema om egen inntekt og utdannelse.

– Vi så at antall etterlevde kostråd hang sammen med foreldrenes inntekts- og utdannelsesnivå. Dess høyere inntekt og utdannelse hos mor og far, dess flere kostråd etterlevde barnet. Og dette er ikke overraskende, sett i lys av hva vi vet fra tidligere forskning på dette området, sier Handeland.

Det er flere grunner til at barn av foreldre med lavere inntekt og utdanning spiser mindre sunt, forteller Kjell Morten Stormark. Han er psykolog og professor ved Regionalt kunnskapssenter for barn og unge ved Uni Research Helse og Hemil-senteret ved Universitetet i Bergen.

Stormark mener det også handler om evnen til å tenke kritisk blant all informasjonen om mat og helse man blir eksponert for.

– Mange ting pendler frem og tilbake mellom sunt og usunt. Å velge et sunt kosthold eller livsstil generelt krever at man klarer å nyttiggjøre all denne informasjonen på en balansert og kritisk måte, sier psykologen.

God spredning

Til sammen deltok 470 niendeklassinger fra åtte ungdomsskoler i studien, og foreldrene til 368 av elevene svarte på skjemaet om inntekt og utdannelse.

Elevene svarte på det samme kostholdsskjemaet to ganger, med tre måneders mellomrom.

– Kostholdsforskning er vanskelig. Du må ha tiltro til at folk rapporterer så riktig de kan. Men vi ser at samsvaret her er bra, så vi kan stole på disse dataene, sier Handeland.

Hun forteller at det også er god geografisk spredning mellom skolene og mellom ulike inntekts- og utdanningsnivå hos foreldrene.

Referanse:

Katina Handeland mfl. A Diet Score Assessing Norwegian Adolescents’ Adherence to Dietary Recommendations—Development and Test-Retest Reproducibility of the ScoreNutrients, juli 2016, doi:10.3390/nu8080467. Sammendrag

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Om studien

Prosjektet er en del av Fish Intervention Studies (FINS), som i hovedsak er finansiert av FHF.

Flere smakebiter fra FINS blir presentert på Sjømat og helse-konferansen i Bergen 14. og 15. september 2016. Les mer om konferansen her.

Saker fra våre eiere

Opplysningskontoret for Meieriprodukter

Billigere, merket og strategisk plassert mat funker best for at vi skal kjøpe sunne varer.

Senter for internasjonalisering av utdanning

Nesten 7000 norske studenter tok utvekslingsopphold utenlands i 2016. Europa lokker stadig flere ut, mens færre velger USA.

Norsk institutt for vannforskning (NIVA)

Mens mengden plast i havet har vært mye debattert, blir ferskvann sjelden nevnt i det offentlige ordskiftet. Nå har to mastergradsstudenter funnet mikroplast også i hovedstadens elver. 

Saker fra våre eiere

Sykehuset Innlandet HF

Mennesker med psykiske lidelser og rusproblemer får bedre livskvalitet og bedre helse når de får hjelp fra et behandlingsteam.

NTNU

Enkelte med diabetes merker knapt at blodsukkeret blir lavt. Det er uheldig om de for eksempel kjører bil. Nå vet vi mer om hvorfor.

NIBIO

– Dette viser at vi er nødt til å ta godt vare på den skogen vi har, påpeker forsker. 

Forskeren forteller:

Når ungdom presses til å drive med idrett, og voksne bestemmer hvordan de skal gjør det, da blir idrettsungdom lei. Men du kan unngå at barna dine mistrives, blir stresset og presterer dårlig på sikt.

Dinosaurenes historie må skrives om, sier britiske forskere etter en ny enorm analyse. Det vil uten tvil ryste fagfolk verden over, men hvis forskerne har rett, løser de flere uløste gåter.