Saken er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - Les mer
Warsame Ali, forsker ved Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse stilte spørsmål til professor i samfunnsmedisin Per Fugelli om hvordan man kan informere flyktninger om psykisk helse.

Hvordan informere flyktninger om psykisk helse?

Warsame Ali jobber med psykisk helse og flyktninger. Men ble han noe klokere da han spurte forskerne til råds?  

22.3 2016 04:00

Spørsmålsstillerne stod i kø da forskere ved Universitetet i Oslo stilte opp for å svare om flyktninger og helse sist uke. 

Arrangementet var en del av serien «På flukt» der forskerne går bak nyhetsbildet for å belyse flyktningsituasjonen. 

Først ut til å utfordre forskerne var Gunnhildur Arnadottir, helsefaglig rådgiver ved Flyktningavdelingen i Skedsmo kommune.

Svaret er politikk

– Hva må til for at asylsøkere med psykiske problemer blir oppdaget, utredet og kan begynne behandling mens de bor på mottak, spurte hun. 

Nora Sveaass førsteamanuensis ved Institutt for psykologi mener at det ofte ikke er nødvendig med store tiltak. Hun vektlegger å møte flyktninger på en støttende måte, de trenger å bli sett og lyttet til. Samtidig tror hun det vil være nyttig med helsetiltak for angst og depresjon allerede på mottak.

– Vi vet også at aktivitet er nyttig. Så det å hjelpe flyktninger i gang med introduksjonsordningen i kommunen er kjempeviktig, sier Sveaass.

For å få hjelp må flyktninger kunne formidle det som plager dem.

– Det er relativt greit å forklare at jeg har vondt i ryggen eller hodet, men å formidle alle nyansene som ligger i psykiske plager er vanskelig selv for de som behersker et språk. Tolketjeneste er derfor alfa og omega, sier lege og doktorgradskandidat Wasim Zahid.

Samfunnsmedisiner Per Fugelli tror at svaret er politikk. Han kritiserer dagens ordning med asylmottak. 

– Vi skal gjøre opphold i asylmottak så frastøtende som mulig og som en del av det, unnlater vi å gi folk grunnleggende helsetjenester, sier Fugelli.

Ikke alle asylsøkere får oppholdstillatelse, noen bruker dette som et argument for å droppe behandling. Sveaass er ikke enig i den vurderingen.

– Tenk så fantastisk det hadde vært om vi uansett kan yte noe mens de her, altså drive behandling som kan være nyttig når de reiser tilbake, sier Sveaass.

Se video fra denne sekvensen:

Folkevett eller forskning?

Prioriteringsrådet vedtok i januar at det ikke finnes god nok dokumentasjon for å anbefale en tidlig helsesamtale med fokus på flyktningers psykiske helse. Masterstudent Kine Karlsen lurer på om forskerne er enige i denne vurderingen.

– For meg så er det helt opplagt at det å fange opp en sykdom tidlig er mye bedre enn å vente til den har fått tid til å utvikle seg. Logisk tankegang tilsier at det er et fornuftig tiltak, svarer Zahid.

– Jeg satte morgenkaffen i vrangen da jeg hørte vedtaket om at det ikke er nok grunnlag for å stille spørsmål som «har du vært utsatt for overgrep eller alvorlige hendelser og hvordan har du det med helsa di?» Jeg begriper ikke fra hvilken planet slik tekning er hentet fra, sier Sveaass.

Hun mener slike samtaler er viktige for å fange opp hvem som trenger mer oppfølging og unngå forverring av psykisk sykdom.

– Jeg er veldig for forskning, men det er en tid for alt. Bare fordi det mangler bevis på at noe har effekt, så betyr det ikke at effekten uteblir. Det finnes for eksempel ingen randomisert kontrollert studie som viser at røyking gir lungekreft. Vi må ha mer sunn fornuft også i denne sammenhengen, sier Zahid.

– Vi må ikke lide av overtro på forskning, men bruke folkevett, sier Fugelli.

Se mer fra denne sekvensen: 

Vis omtanke, del makt og vær ærlig

Warsame Ali, forsker ved Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse jobber med et nytt prosjekt hvor de skal tilrettelegge informasjon om psykisk helse for unge flyktninger. Han vil gjerne ha råd fra de erfarne forskerne på hva han bør tenke på.

Fugelli trekker frem en bok av Siv Førde, som har 20 års erfaring med arbeid i asylmottak. Hun anbefaler at alle som møter asylsøkere må vise omtanke, dele makt og være ærlig også om det ubehagelige og det vi ikke kan hjelpe med.

Sveaass sier at gruppeaktiviteter pleier å fungere godt for denne målgruppen. Hun mener at unge flyktninger har bedre av å dele erfaringer med hverandre enn at helsepersonell sjekker katalogen for symptomer på posttraumatisk stresslidelse.

– Ungdom generelt liker ikke å snakke om angst, depresjon, bipolar lidelse. Snakk heller om lykke, glede og trivsel. Det tror jeg er viktigere fokus for unge mennesker, sier Wasim Zahid.

Se mer på videoen under: 

Tillit før behandling

Flyktninger kan komme fra land hvor psykisk helse er enda mer stigmatisert enn i Norge.

– Hvis en flyktning forteller om fysiske plager, men helsepersonell tenker at det vil være mest effektivt å hjelpe med det psykiske, hvordan kan de formidle det på en måte som ikke er nedlatende, spør psykologistudent Ingvill Hekne.

– Det kan jeg fortelle at er veldig vanskelig i møte med norske pasienter også, svarer Wasim Zahid. Det er ikke nødvendigvis enkelt å si at ryggsmerter skyldes stress.

Det er en stor utfordring å kommunisere når pasient snakker et annet språk og har en annen kulturell forståelse for hvordan kroppen fungerer.

– Den eneste måten å løse dette på er å bruke nok tid til å forklare grundig og samtidig gi inntrykk av at du har undersøkt de somatiske plagene godt nok. Du kan ikke si at brystsmertene er panikkangst før du har sjekket om det kan være hjerteinfarkt, sier Zahid.

Fugelli går tilbake til at å vise omtanke, dele makt og være ærlig er grunnlaget for å skape tillit.

– Hvis den grunnmuren er på plass, så tror jeg det blir mye greiere å trenge inn i disse gåtene sammen.

Sveaass kan nesten ikke understreke nok hvor viktig tid er for skape tillit.

– Hvis man ikke bruker nok tid til å etablere en tillitsfull relasjon og en trygghet, da vil folk falle av.

Når hun hører at flyktninger ikke er motivert og ikke møter opp til timer, så tror hun at det  kan forklares med at grunnlaget før behandlingen ikke er godt nok.

Se hele seansen her: 

Frivillige kan bidra med meningsfulle møteplasser

Marte Kvernland er første rådgiver for folkehelse og inkludering som er ansatt i Den norske Turistforening. Hun lurer på hvilke råd forskerne kan gi til frivillige organisasjoner som vil bidra til inkludering og integrering.

Sveaas sier at det er bra å møte flyktninger på alminnelige arenaer hvor det er meningsfullt å være, slik som sport eller i naturen.

– Jeg tror det er veldig lurt å satse på at flyktninger skal oppleve natur og se noe vakkert etter å ha sett så mye voldsomt. Å være fysisk i bevegelse vet vi at fungerer reduserende på en del traumer som mange sliter med, sier Sveaass.

Se mer fra samtalen her:

Tre grunnstoffer for helse

Masterstudent og fysioterapeut Elise Eggebø er opptatt av forebyggende arbeid. Hun foreslår å arrangere turgrupper i Oslo-marka, hvor nordmenn og flyktninger gjør en aktivitet sammen som er bra for helsen. Samtidig kan de bli kjent med hverandre og trene på å snakke norsk.

Forskerne er positive til forslaget.

Hva trenger alle mennesker på jord, uansett hvor de bor, for å få et godt nok liv, spør Fugelli før han nevner tre grunnstoff:

  • Verdighet, det å bli sett og godtatt som deg.
  • En slags eiendomsrett til seg selv, handlingsrom i eget liv
  • Tilhørighet, at du er trygg og godtatt i flokken

– For disse tre er frivilligheten en ufattelig viktig leverandør, for dette kan ikke helsepersonell gi dem. Helsepersonell kan skade disse tre hvis de går uklokt frem. Men det er vi som medmennesker som må være med å skape og dele disse tre grunnstoffene, sier Fugelli.

Se mer fra samtalen her:

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Saker fra våre eiere

Statped

– Målet må vere at barn får den hjelpa og støtta dei treng, men at dei merker minst mogleg til tiltaka, seier forskar. 

Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse

Symptomer som hukommelsessvikt kan ha flere årsaker enn de typiske sykdommene vi forbinder med demens.

Høgskolen i Oslo og Akershus
Podcast:

Hvordan kan du forberede deg til framtidas arbeidsliv? I denne podcasten gir to eksperter sine råd til både kommende og eksisterende arbeidstakere. 

Saker fra våre eiere

Universitetet i Oslo

Rørsangere på Malta har kjapt tilpasset seg et varmere klima og får flere unger. Dette er viktig for bevaring av naturområder også i Norge, sier Miljødirektoratet.

Nasjonalforeningen for folkehelsen

Tidligere har det vært vanskelig å vite hvem som er i faresonen for akutt hjerteinfarkt. Nå kan blodprøver gi svaret på kort tid. 

Høgskolen i Oslo og Akershus

Er 0,999… med uendelig mange desimaler mindre enn 1 eller lik 1? Både folk flest og lærerstudenter svarer typisk det samme.

Forskeren forteller:

Når ungdom presses til å drive med idrett, og voksne bestemmer hvordan de skal gjør det, da blir idrettsungdom lei. Men du kan unngå at barna dine mistrives, blir stresset og presterer dårlig på sikt.

Dinosaurenes historie må skrives om, sier britiske forskere etter en ny enorm analyse. Det vil uten tvil ryste fagfolk verden over, men hvis forskerne har rett, løser de flere uløste gåter.