Høyres helseminister Bent Høie og Torgeir Micaelsen, helsepolitisk talsperson i Arbeiderpartiet, var uenige om behandlingen av kreftpasienter er bra nok i Agendas debatt om helse og ulikhet. - Når lommeboken bestemmer mer enn medisinske behov, fungerer ikke ordningen godt nok, og vi må få en annen form, sa Micaelsen.

– Tilfeldig hvilke kreftpasienter som får de nyeste medisinene

Langdryg godkjenning av kreftmedisin gjør at noen pasienter velger å selge hytta for å betale selv. – Skal vi godta urimelig høye medisinpriser vil det trekke ressurser fra resten av helsevesenet, sa helseministeren.

30.8 2017 10:44

En rekke medieoppslag har dokumentert at noen kreftrammede nordmenn kjøper seg behandling som kan forlenge livet deres, mens andre ikke har råd. Dette har gjort ulikhet i helsesektoren aktuelt igjen, og tirsdag inviterte Agenda til debatt om hvorvidt vi går mot en større todeling i helsesektoren.

Lommeboken avgjør livslengden

Noen kreftrammede pasienter velger å betale for livsnødvendig medisinsk kreftbehandling ved private sykehus, som det offentlige ikke tilbyr.

– Noen tviler seg frem til å betale selv, mens andre resignerer, bekreftet kreftlege Arne Berg ved Drammen sykehus i debatten.

Er er det realistisk å sikre lik behandling for alle med livstruende sykdommer? Hva må til for å få til mer likhet? Det var blant spørsmålene tankesmien Agenda stilte.

Helseminister Bent Høie og Torgeir Micaelsen, helsepolitiske talsmann fra Arbeiderpartiet ga ulike svar. 

Forskjell i praksis mellom sykehus

Ulikheter innen spissbehandling, som for eksempel livsforlengende behandling ved kreft, var et av temaene. Dagens godkjenningssystem gir tilfeldige utslag, fortalte kreftlege og overlege Arne Berg ved Drammen sykehus.

– Det er forskjeller mellom sykehus i hvor strengt regelverket praktiseres, sa Berg.

Han sikter til tiden fra en kreftmedisin godkjennes markedsført fordi den har dokumentert effekt, og frem til statlig finansiering for alle med dokumentert behov eventuelt blir vedtatt.

Dette gjelder typisk livsforlengende medisiner som immunterapi, som virker for visse kreftformer som lungekreft, føflekkreft og blærekreft.

Mens medisinen er godkjent for lungekreft og føflekkreft, er det ikke gitt klarsignal for blærekreft.

Oppslag i massemedia har trolig fremskyndet finansieringen av disse medisinene mot lungekreft og føflekkreft.  

Pasienter vurderer å flytte

Noen pasienter som har rask utvikling av kreft, kan likevel få gratis behandling før generell finansiering, innenfor strenge rammer.

– Det finnes en unntaksbestemmelse som sier at fagdirektørene ved det enkelte sykehus kan bestemme at en pasient skal få en behandling før den er godkjent av Beslutningsforum, men dette gjelder bare for de som “skiller seg vesentlig fra pasientgruppen forøvrig”.

Denne formuleringen gir stort rom for tolkning og ulik praksis mellom sykehusene, forklarte Berg, som også er styremedlem i Norsk onkologisk forening.   

– Mens vi på noen sykehus kan sende henvisning til private sykehus, har avdelingsoverleger andre steder bestemt at kreftlegene ikke får lov til dette, fortalte Berg på Agendafrokosten. 


– Mange hundre kreftpasienter er veldig i tvil om de skal betale selv for privat livsforlengende behandling, sa kreftlege Arne Berg ved Drammen sykehus ( th). Til venstre Sigrun Aasland fra Agenda og Camilla Stoltenberg, direktør i Folkehelseinstituttet. (Foto: Anne Lise Stranden/forskning.no)

Dette gir geografiske forskjeller som føles urettferdig, mener han.

Pasient vurderte å skille seg og flytte for å få medisin

Dagens Medisin har tidligere fortalt om en pasient fra Ålesund som ville flytte til Akershus for å få behandling ved Ahus, fordi han hadde oppfattet at de var mer liberale der, sa Berg til forskning.no etter møtet.

Her kan du lese saken på Dagens Medisin.

Dette har også banet vei for private tilbud om kreftbehandling. Men også her spiller geografien inn.  

–  Det er bså vidt jeg vet bare privat kreftbehandling i Oslo og Stavanger, og for mange pasienter, særlig i Nord-Norge, veier det tungt at de må langt av sted for å få behandling, sier Berg.

Hans inntrykk er at de som betaler for privat behandling, stort sett har vanlige inntekter.

–  De har som regel noe å gå på ved å ta opp lån i boligen eller ved å selge hytta, forklarer han.  

Hundrevis av pasienter må velge om de skal betale for å leve lenger

Når en medisin er godkjent for bruk, men ikke er vedtatt finansiert av helseforetakene, har det ført til at hundrevis av kreftpasienter har måttet velgeom de selv skal betale for medisinen.

– Vi informerer om at medisinen finnes. Private sykehus opererer med høyere pris enn hva staten klarer å forhandle seg frem til, forklarer Berg.

Prisforhandlingene er dessuten hemmeligholdt.

– Dette gjør at vi ikke får en god, offentlig debatt om grunnlaget for at Beslutningsforum sier nei til offentlig behandling, innvendte Berg. Han jobber nå med å behandle kreftpasienter, men har også en doktorgrad i prostatakreft. 

Om og når medisinen blir godkjent for gratis bruk, blir bestemt av Beslutningsforum som består av topplederne i helseforetakene.

– Men ofte kan dette ta opptil flere år. Et halvt år virker kanskje ikke så lenge. Men for mange kreftpasienter er det da for sent, sa Berg.

– Helt urimelige priser

Helseminister Bent Høie skyldte på legemiddelfirmaene.


– Skal vi betale kreftmedisin til alle når den er dyrest, vil det gi dårligere helse i Norge, sa helseminister Høie idag. (Foto: Stortinget)

– Legemiddelfirmaene forlanger helt urimelige priser når en slik medisin er ny, de er over alle støvleskaft, sa han. Torgeir Micaelsen nikket enig.

Men ifølge Høie vil det gå ut over andre deler av helsesektoren hvis staten skal betale for all godkjent kreftbehandling, før staten har fremforhandlet en lavere pris. 

– Det vil ta ressurser fra andre pasientgrupper, og ville i realiteten gitt dårligere helse i Norge, mente han. 

Her var ikke Micaelsen fra Arbeiderpartiet enig, men mente vi må bruke mer penger og ta oss råd til begge deler. 

Helse handler ikke bare om livslengde, men også sykdomsbyrde, mente Høie.

– Mange sliter med dårlig livskvalitet, sa han.

Han mente at dette kan bøtes med forebygging, hvor staten må sette inn tiltak tidlig.

Rus og psykiatri må prioriteres

Høie avviste at vi er på vei mot et todelt helsevesen.

– Fire av fem nordmenn sier de ikke kjenner seg igjen i det. Han mener vi også må ha fokus på andre grupper enn kreftpasienter, sa Høie.

Han mente at den virkelige forskjellen er mellom de som sliter med rus eller psykiatri, og andre grupper.

– De har en levealder som er 20 år kortere enn resten av befolkningen. Det er samme livslengde som i en rekke fattige land, sa han.

En av årsakene er at de ikke får hjelp med fysiske lidelser, sa Høie. Og mente regjerningen har bedret situasjonen deres ved å tilby private tilbud i tillegg til det offentlige.

Må sette klare mål og fjerne gap

Micaelsen mente at det er faretegn i tiden som tyder på at vi er på vei mot et todelt helsevesen.

–  De fleste får hjelp, men hvis det er størrelsen på lommeboka, og ikke medisinske behov, som avgjør hva slags behandling du får, da har vi et todelt helsevesen, innvendte han.

Han vil ikke ha privat helsevesen i Norge, fordi det trekker ressurser fra det offentlige.

–  Det fører til at mange andre som står i kø, ikke får hjelp, sa han.

Det er ikke et spørsmål om, men når og hvem som skal få ta i bruk de nye kreftmedisinene. Da fungerer ikke systemet godt nok i dag, og vi må tenke nytt, mente han.

Micaelsen tok til orde for å lage en omfattende plan for at folk skal leve lenger og få det bedre.

–  Vi må alliere oss med forskere, og måle effekten av tiltak. Det er ikke mange mål som er bedre enn at folk får det bedre og lever lenger.

Det viktigste vi kan gjør for helsen er å redusere økonomiske forskjeller mellom folk, understreket han. Helse henger sammen med arbeid, inntekt og skatt.

Redusere røyking, sukker, salt

Høie mener han har gjort mye for å forebygge helseskader i fremtiden.

– Kampen mot tobakk er det viktigste for å bedre folkehelsen. I samarbeid med næringslivet, har vi også reduserer salt, sukker og mettet fett i matvarer. Det er små, umerkelige endringer over tid, som har enorm effekt i fremtiden, sa han.

En ny studie som forskning.no omtalte i tirsdag, peker imidlertid mot at mettet fett i kosten ikke er knyttet til en høyere risiko for tidlig død.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.