Et snøballkast kan være nok. Eller et løft som gikk skeis.

Er du blant de åtte av ti av oss som har kjent det – husker du kanskje igjen følelsen av å få akutt vondt i korsryggen, som så sklir på til å bli en ubehagelig stivhet og murrende smerte noen timer senere?

Følelsen av å være skjev i kroppen hører også gjerne til den ubehagelige situasjonen.

– Vi sier at omkring 80 prosent av befolkningen får ryggvondt i løpet av livet. 80 prosent av disse igjen er uspesifikke ryggplager i korsryggen, som ikke skyldes skiveprolaps, kreft eller alvorlige sykdommer, sier høgskolelektor Maya Ringvold ved Avdeling for helsefag ved Høgskolen i Oslo.

Uløst gåte

Det finnes ingen forskning som forklarer hvorfor det er så mange som får vondt i ryggen.

– Men det er kanskje ting vi kan gjøre på individplanet som gjør at vi kan forebygge denne høye forekomsten, sier hun.

Vi kjører mer, sitter mer og er mindre aktive. Det betyr også mindre variert livsstil.

– Hvis vi kombinerer det vi vet om sterke, trente kropper og utførelse av bevegelser med det vi vet om rygger, kan vi kanskje minske antallet akutte ryggproblemer, sier Ringvold, som holder på med et forskningsprosjekt om uspesifikke ryggskader.

Ryggstyrke på død og liv?

Ringvold tror daglig fysisk aktivitet og styrkeøvelser for rygg- og bukmuskulatur kan være spesielt nyttig i forebyggende fase.

– Dette kan legges inn som små rutiner knyttet til morgendusjen, tannpuss eller lignende.

Ved å drive på med fysisk aktivitet får du trent opp indre kjernemuskulatur, som kan være viktig for å unngå ryggplager. For er du veldig utrent, er faren for akutt ryggsmerter sannsynligvis større.

– Driv med en fysisk aktivitet du trives med - enten det er å gå på ski eller å svømme er det gunstig. Jeg tror ikke det er et must å gå på helsestudio, men for noen er det det som passer best.

– Og det er heller ikke slik at du på død og liv skal gå hjem og gjøre styrkeøvelser for ryggen i tide og utide, sier høgskolelektoren.

- Ikke legg deg ned!

Når du er inne i en fase med akutt ryggsmerte kan det være lurt å ta smertestillende tabletter som paracet eller ibuprofen.

Det er ingen grunn til å ha vondt, og det er ingen grunn til å legge seg ned.

– Kanskje du må være hjemme noen dager i begynnelsen, men i mange tilfeller er det greit å gå på jobb. For det er ikke gitt at man ikke skal gjøre ting, sier hun.

– Men det kan fungere dårlig hvis du har en jobb hvor du sitter stille og skriver hele dagen. Variasjon i stillingen er viktig – bytt på å stå, sitte og legge deg ned. Ikke sitt på lav stol, og hvis du kan, bør du bevege pulten opp og ned litt.

Dropp høye hæler

Ringvold er opptatt av at smerten fungerer som en indikator og at det ikke er noen grunn til å provosere den. Likevel oppfordrer hun til fysisk aktivitet, selv når ryggen er på det vondeste.

– Gjør den fysiske aktiviteten du pleier å gjøre, men la smerten styre deg.

Når du for eksempel tar dagens tur, kan det være lurt å gå på mykt underlag. Gå for eksempel i kanten av veiskulderen, hvor det ikke er asfalt, eller på stier hvor det er mykt underlag. Gode sko med støtdemping er også veldig viktig.

– Og har du vondt i ryggen, bør du absolutt droppe høyhælte sko, sier høgskolelektoren.

Bedre holdning

For noen hjelper det også å bruke staver. Da påvirkes holdningen og du kan oppleve en støtte som gjør at smerten ikke blir så dominerende.

– Det kan også føre til at du blir friere i bevegelsene og pusten flyter bedre. Alt dette er positivt for sirkulasjon og ernæring av vevet, sier Ringvold.

I akutt fase bør du i tillegg prøve å holde ryggen stabil. Tenk at du har på deg et korsett  når du legger deg og reiser deg opp.

Langsomt bedring

– Sett deg ned på sengkanten og legg deg ned på siden ved å la kroppen være som en stokk. Pass på å få bena opp samtidig som du legger deg ned med overkroppen, sier hun.

Deretter kan du snu deg over på ryggen som en stokk og uten vridninger i korsryggen. Finn en god stilling som ikke gir smerte. Noen opplever at det kan være ekstra godt med en pute under knærne.

- For de aller fleste går ryggplagene langsomt over, og gradvis kan du gjøre mer og mer av normale ting. Men hvis du er engstelig og redd, kan det være lurt å ta kontakt med lege, sier Ringvold.

Lenke:

Forskningsprosjekt: Med ryggen inn i livet – prosjekt om læring og helse