Mange flere har lastet ned matvare-app´er i år enn i fjor. Og mange har gjort det med et visst ubehag, fordi de er bekymret for hvordan dataene kan utnyttes kommersielt. Bildet viser Æ-appen til Rema 1000.

Pensjonister sponser maten til høytlønte i Oslo

Flest høytlønte barnefamilier i Oslo får billigere mat på bekostning av dem som er skeptiske til å avsløre forbruksvanene sine. Apper som gir rabatt, skaper nye forskjeller.

9.10 2017 05:00

Det siste året har norske forbrukere lastet ned apper fra matbutikker på mobilen i stor skala. Tre ganger så mange forbrukere som i fjor, har nå lastet ned en eller flere fordels-applikasjon for dagligvarer på mobiltelefonen.

I fjor hadde én av fem forbrukere skaffet en matbutikk-app på mobilen. I år har over seks av ti skaffet seg en slik app, viser en rapport fra forbruksforskningsinstituttet SIFO ved Høgskolen i Oslo Akershus, der om lag tusen personer er spurt.

Æ er populær

Rema 1000s Æ-app, som gir prisrabatt som trekkes fra i kassen, utgjør en stor del av disse. Den er nå like utbredt som Coops Medlemsapp, og brukes av fire av ti forbrukere.

Begge disse gir rabatter på matvarer, enten i kassen eller på slutten av året.

Andre app-er som er undersøkt, er Min Meny, Kiwi Handleliste, Spar og Remas middagsplanlegger, som er rene planleggings-apper.

Prisdiskriminering


– Det er for de meste de høyest lønnede som får billigere mat på bekostning av de lavtlønte, sier forsker Lisbet Berg ved SIFO.
(Foto: Anne Lise Stranden/forskning.no)

Men slike apper har ikke bare positive sider ved seg, mener forskere ved SIFO.

– Fordels-appene fører til prisdiskriminering mellom kundegrupper, sa forsker Lisbet Berg på en pressefrokost nylig.

Det skjer ved at de som har app, betaler mindre for handlekurven enn hylleprisen viser.

De som ikke bruker appene, betaler i prinsippet det app-brukerne sparer.

– De som av en eller annen grunn ikke bruker dem, sponser dermed en del av matinnkjøpene til app-brukerne, påpekte Berg.

Forbruksforskere ville finne ut hvem det er som frivillig blir prisdiskriminert.

Høytlønte sparer mest på app

Forskerne fant tydelige forskjeller på alder og inntekt.

Det er klar overvekt av forbrukere med inntekt over 600 000 kroner blant app-brukerne.

En av fire med høyest inntekt har installert alle fordels-appene. Dette gjelder bare syv prosent i gruppen med lavest inntekt.

– Fordels-appene bidrar dermed til at de med minst inntekter subsidierer de med høyest inntekter, sa Berg.

Mens fire av ti som tjener under 400 000 kroner ikke har installert fordels-apper, gjelder dette bare to av ti med inntekter på en million eller mer.

– Det var overraskende at det er de som tjener best som blir sponset av andre, sa Lisbeth Berg.

Tidligere studier har vist at de med dårlig råd utmerker seg ved at de er mer prisbevisste.

– Forklaringen kan være at de som tjener godt, også har minst tid til å sette seg inn i prisfornuftige matvarevalg på andre måter, og at de derfor kompenserer med å installere app.

Pensjonister sponser barnefamilier

Forskerne har også sjekket alder og livsfase på de mest typiske app-brukerne.

Andelen av app-brukere er høyest blant barnefamiliene. Av disse har så mange som 73 prosent installert en eller flere fordels-apper.

Det er de eldste og de yngste, som kanskje fortsatt bor hjemme, som sjeldnest har installert fordels-app.

Det er Oslo som har den største andelen av folk som laster ned fordels-apper. 

Pensjonister er helt klart de som sjeldnest gjør det.

– Dermed kan vi si at pensjonister på landet, sponser høytlønte barnefamilier i byene, sa Berg.

Det var ingen betydelige forskjeller mellom utdanningsnivå og yrkesaktivitet. Forskerne fant heller ingen forskjeller mellom kjønn.

Mindre skepsis til å gi fra seg persondata

De store kjedene skaffer seg økt tilgang på kunnskap om sine kunders forbruksmønstre og andre personlige kjennetegn.

Men er forbrukerne bevisst på dette, og bekymrer det dem?

Økt bruk av apper tyder på at skepsisen til å gi fra seg persondata om forbruksmønster, har sunket, mener SIFO-forskerne.

Hele syv av ti som har lastet ned en eller flere apper, svarer at de er bekymret for at deres digitale spor kan utnyttes kommersielt.

Nesten like mange sier at de er ganske eller helt enig i at kjedene dermed vet mer om dem og deres husstand enn før.

Mange har altså installert en slik app med et visst ubehag.

Det er særlig barnefamilier som bor i by, med høy utdanning og høy inntekt, som er blant disse bekymrede app-brukerne.

Av alle spurte, utgjør bekymrede app-brukere den største gruppen med 42 prosent av totalen. Nest største gruppe er de bekymrede ikke-brukerne, og de er færre. 

Tre av ti vil ikke bytte inn egne persondata mot billigere matvarer. 

Pensjonister på landet er overrepresentert i denne gruppen. 

Binder seg neppe til en kjede

Forskerne er også bekymret for om app-bruk fører til økt lojalitet til en butikkjede, og dermed mindre konkurranse mellom kjedene.

Appene bidrar til en viss lojalitetsbinding, men ikke så mye som fryktet, konkluderer forskerne.  

Undersøkelsen viser nemlig at mange av de som har lastet ned én app, har også en eller flere andre. Om lag tre av ti har mer enn én app.

– Mange kunder er dermed ikke nødvendigvis lojale mot kun en kjede, forklarte Berg.

Men samtidig oppgir nesten en av tre at appene gjør at de kjøper mer i de respektive butikkene fordi de får tilbud der og da.

Referanse:

SIFO-survey: Forbrukstrender 2017. 21. september 2017.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.