Diskusjonen for eller mot oljeutvinning i havområdene utenfor Lofoten har rast siden midten av 1970-tallet og pågår fortsatt.

Doktorgradsstipendiaten Elin Sørhus fra Havforskningsinstituttet og Senter for økologisk og evolusjonær syntese ved Universitetet i Oslo (UiO) legger nå fram resultater som går rett inn den debatten.

Det viser seg nemlig at selv små og kortvarige oljeforurensninger fører til at hyselarver får så store skader at de ikke kan vokse opp.

– Målet vårt var å se på effekten av et akutt oljeutslipp på hyserogn og hyselarver. Vi har blant annet påvist at hyserogn som er blitt eksponert for relativt lave oljekonsentrasjoner i 24 timer, utvikler alvorlige skader. Dette skjer selv om de får utvikle seg videre i rent vann etterpå, forteller Sørhus.

Hun disputerer til doktorgraden ved Institutt for biovitenskap ved UiO 7. mars, med en avhandling som forteller om de dramatiske resultatene av oljesøl på hyserogn.

For å understreke poenget viser Sørhus fram et bilde av en hyselarve som ble utsatt for kortvarig oljeforurensning i 24 timer på rognstadiet. Deretter lå rogna i rent vann i 12 dager før klekking.

Bildet er tatt tre dager etter klekking og viser en larve med et hjerte som er så deformert at det ene hjertekammeret har sluttet å virke. Ved lengre tids eksponering fikk hyselarvene også ekstreme forandringer på kraniet og kjevepartiet, samt et særdeles underutviklet hjerte.

– Larver med slike skader kommer aldri til å vokse opp, konstaterer Sørhus.

Kaldtvannsarter er mer sårbare

Sørhus har mange bilder av deformerte hyselarver. Hun har gjennomført en lang rekke forsøk i Havforskningsinstituttets våtlaboratorium på Austevoll utenfor Bergen, i store kar med 50 liter saltvann og opptil 6000 egg i hvert kar.

Karene er blitt tilført varierende mengder råolje, som er blitt brutt opp i mindre komponenter og behandlet for å etterlikne forholdene under et akutt oljeutslipp fra en plattform. Deretter har Sørhus undersøkt hva som skjer både ved jevnt lave doser, ved jevnt høyere doser, og ved pulserende doser.

– Konklusjonen er at rogn av hyse, som er en kaldtvannsart, har en dramatisk respons på oljeforurensning og blant annet får svært deformerte kranier på larvestadiet. Responsen er mer dramatisk enn det som tidligere er påvist både hos ferskvannsfisk og hos saltvannsfisk som trives best med litt høyere havtemperaturer, forteller Sørhus.

Hun mener det er grunn til å tro at denne dramatiske responsen er typisk ikke bare for hyse, men også for andre marine kaldtvannsarter.

Hjerteødem og kraniumskader

Laboratorieforsøk med blant annet sebrafisk har tidligere vist at oljeforurensning fører til at larvene utvikler væskedannelse rundt hjertet (hjerteødem). Elin Sørhus legger nå fram en godt begrunnet teori om hvorfor oljeforurensning rammer hyselarvene hardere enn larvene av sebrafisk og flere andre fiskearter.

– En viktig forskjell mellom hyse og for eksempel torsk, er at hysa har et klebrig eggeskall. Oljedråper har derfor en tendens til å klistre seg til eggeskallet, og det betyr i praksis at oljepåvirkningen fortsetter lenge etter at selve oljeeksponeringen er over.

– Hvis vi tenker oss en situasjon der et oljeutslipp treffer eggene like etter gyting og driver vekk igjen, vil oljepåvirkningen kunne få store konsekvenser selv om påvirkningen er kortvarig.

– Et kortvarig oljeutslipp i gyteperioden kan rett og slett være fatalt, forteller Sørhus.

Hun påpeker at konsekvensene selvfølgelig er avhengige av hvor stort oljeutslippet er, og hvor stor andel av populasjonen som blir truffet.

– Men det vi ser nå, er at hyselarvene kan utvikle hjerteødem og andre skader selv etter å ha blitt påvirket av så lave doser som 0,7 mikrogram polyaromatiske hydrokarboner (PAH) per liter. PAH er en stoffgruppe som er en naturlig bestanddel av råolje, påpeker Sørhus.

Bekymret for langtidseffektene

Sørhus har undersøkt de kortsiktige effektene av oljeforurensning på hyserogn og larver, men indikasjonene tyder på at også langtidseffektene kan være alvorlige. Hun viser til det som skjedde etter at oljetankeren «Exxon Valdez» gikk på grunn utenfor kysten av Alaska i 1989 og slapp ut store mengder råolje.

Sildelarver i nærheten av utslippet viste store skader og høy dødelighet, men likevel klarte den lokale sildestammen seg forholdsvis bra til å begynne med. Tre til fire år senere kollapset stammen imidlertid fullstendig, mest sannsynlig på grunn av senskader etter svært lave nivåer av oljeforurensning.

– Vi må derfor tenke over muligheten for at noe liknende kan skje også med hysebestanden, spesielt fordi larvene viser synlige effekter allerede etter lave nivåer av oljeforurensning på eggstadiet, sier forskeren.

– Vi kan for eksempel tenke oss at enda lavere oljeutslipp enn de jeg har kartlagt, kan føre til en liten forandring i formen på hjertet. Det kan føre til at populasjonen overlever larvestadiet og vokser opp, men individene har kanskje en liten skade som gjør at de ikke klarer å svømme så fort som de ellers ville gjort.

– Da har de lettere for å bli spist av andre arter og litt vanskeligere for å fange byttedyr selv. Dette er langtidseffekter som er fullt mulige, ut fra de resultatene vi ser fra mine undersøkelser, sier Sørhus.

– Resultatene fra mitt forskningsprosjekt gir argumenter, direkte eller indirekte, for at politikerne bør tenke seg grundig om og se på den store sammenhengen, når de diskuterer en eventuell oljeutvinning i områdene rundt Lofoten.

– Oljeutvinningen vil komme i hysas viktigste gyteområder, og hysa er en økonomisk viktig fiskeart.

Har påvist mekanismen bak skadene

Elin Sørhus har også utført grundige studier av molekylærbiologien og genetikken som ligger til grunn for hyselarvenes skader.

– Dette er kanskje for de spesielt interesserte, men det er altså slik at muskelcellene i hjertet har en masse små ionekanaler, porer og pumper i indre og ytre cellemembraner. Disse kontrollerer transport av ioner internt i cellen og inn og ut av cellen, i en komplisert prosess som er nødvendig for at muskelen skal kunne trekke seg sammen, forteller Sørhus.

Studier har vist at PAH-komponenter i oljen har evne til å blokkere noen ionekanaler og pumper i hjertemuskelens celler og forstyrre den transporten av ioner som er nødvendig for at hjertet skal kunne slå.

Denne blokkeringen fører igjen til at det intracellulære kalsiumlageret blir tømt, og det får enda videre konsekvenser. Kalsium er nemlig også et viktig signalmolekyl som knytter sammen en ytre stimuli til regulering av gener. En tømming av dette lageret kan dermed få konsekvenser for både regulering av gener og hjertefunksjon.

– Det kan se ut som at de deformerte kjevene som utvikles hos hyselarvene, skyldes mye av det samme. Der fører PAH-er til at kjevemusklene mister evnen til å trekke seg sammen, og det fører igjen til at skjelettet i hoderegionen ikke kan utvikle seg normalt, tilføyer Sørhus.

Referanser:

Elin Sørhus: Crude oil and its high toxic effect on early life stages of Atlantic haddock – to the heart of the problem. Doktoravhandling, Institutt for biovitenskap, Universitetet i Oslo, 2016.

Elin Sørhus mfl: Unexpected Interaction with Dispersed Crude Oil Droplets Drives Severe Toxicity in Atlantic Haddock Embryos. PLOS One, april 2015, doi: 10.1371/journal.pone.0124376.