Saken er produsert og finansiert av Nord universitet - Les mer
Et forskerteam fra Nord universitet og UiT, Norges Arktiske Universitet har studert adferden til røyer i gytetiden.

Røyekamp til liten nytte

Han kommer nærmest hunnrøya og ejakulerer raskest over eggene, men de andre hannrøyene har like stor sjanse i farsskapskonkurransen. 

18.7 2016 04:00

Et forskerteam har studert hvordan røyer oppfører seg i gytetiden.

De konkluderer blant annet med at hannen som er mest dominant i en flokk, får dårlig betalt for innsatsen den gjør for å holde andre hanner unna den gyteklare hunnrøya.

Forskningen er et samarbeid mellom Nord universitet og UiT, Norges Arktiske Universitet.

 

 

Spermkonkurranse på gyteplassen

Under gytingen på høsten oppholder den dominante hannrøya seg tett ved en hunnrøye som snart skal legge eggene sine. 

Hunnen har lagt seg til på gytegrunnen i vassdraget for å slippe eggene. Vanligvis samler det seg mange hanner som vil delta, og det blir gjerne kamp mellom hannene om å få sjansen til å ejakulere samtidig som hunnen legger eggene.

Når dette magiske øyeblikket inntreffer, har den dominante hannen brukt masse krefter på å jage unna andre hanner som vil overta hans plass. Dessverre for den dominante hannrøya var det til liten nytte. For de såkalte sneakers, altså de andre hannfiskene, har like stor suksess i spermkonkurransen som den dominante hannen, viser forsøk som er gjort ved en røyepopulasjon i Fjellfroskvatnet i Troms.

Sneakers er hannfisk som er underlagt den dominante hannen i konkurransen om å befrukte eggene til hunnrøyene og som blir jaget bort av den dominante hannen. Som navnet antyder, så klarer de likevel å snike seg nært nok eggene til at også de får deltatt i konkurransen om å befrukte eggene. Det viser seg at denne strategien er like bra som forsvarskrig om posisjoner.  

– De gangene det oppstår slik spermkonkurranse har sneakers like stor sjanse til å bli far som den dominante hannen, sier stipendiat Torvald B. Egeland ved Nord universitet.

– Målinger vi har gjort viser at sneakers faktisk klarer å ejakulere sperm innen 0,7 sekunder etter at den dominante hannen har gjort sitt, sier Egeland.

Sneakers utvikler sperm med bedre svømmehastighet

Men det stopper ikke der.  

– Det viser seg at sneakers utvikler spermceller med egenskaper som kompenserer for at de dominante hannene kommer nærmere eggene og dermed skulle ha størst sjanse for farskap, sier Egeland.

Forskerne observerte to og to hannrøyer av lik størrelse i fire dager. I løpet av denne tiden utviklet det seg en dominant hann blant parene. Det ble gjort målinger av egenskaper ved sædvæskene før og etter observasjonene.

Det viste seg at spermaet til hannene som ble dominert av en annen hann, endret seg i løpet av disse fire dagene. Sneakers utviklet spermceller som svømmer raskere, og tettheten av spermceller i sædvesken var høyere enn hos den dominante hannen.    

– Dette forklarer at sneakers har like stor sjanse til å bli fedre som de dominante hannene selv om de ejakulerer etter den dominante hannen og lenger unna eggene. Med andre ord betaler innsatsen til de dominante hannene seg dårlig i de tilfellene det har oppstått spermkonkurranse fra sneakers, sier Egeland.

– Hva kan denne kunnskapen brukes til?

– Dette er grunnforskning der en ikke alltid ser en umiddelbar sammenheng mellom ny viten og konkret anvendelse, i for eksempel industrien. Men vi håper at kunnskap som dette, sammen med resultater fra andre studier, skal bli nyttige for oppdrettsnæringen på litt lengre sikt, sier Egeland. 

Referanse: 

Torvald B. Egeland, mfl. On the relative effect of spawning asynchrony, sperm quantity, and sperm quality on paternity under sperm competition in an external fertilizer, i Frontiers in Ecology and Evolution, 2015 | http://dx.doi.org/10.3389/fevo.2015.00077. Sammendrag

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Emneord