Oljeutslipp gjør stor skade på fisk i lang tid etter at oljerestene forsvinner fra vannoverflaten og strendene. Oljen kan også bli farligere når den brytes ned i naturen.
Akvarier med blåskjell og tangkutling der vann med oljeforurenset grus pumpes gjennom kolonnene nederst til akvariene. (Foto: Tor Fredrik Holth, Biologisk Institutt, UiO)
Om ToxProf:
Et internasjonalt samarbeidsprosjekt mellom Norge, Storbritannia, Spania og Frankrike.
Norsk institutt for vannforskning (NIVA) og Biologisk Institutt, Universitetet i Oslo har vært de norske bidragsyterne i prosjektet.
Forskningsrådet ved Havet og kysten har finansiert norsk bidrag.
Store oljeutslipp har dannet grunnlaget for forskningsprosjektet ToxProf, der forskerne ønsket å se på konsekvensene av oljeutslipp langs europeiske kyster. Det foreligger ingen resultater fra tilsvarende forskning.
Ny forskning viser tydelig at selv om oljen forsvinner forholdsvis raskt fra havoverflate og strender etter oljeutslipp, kan de giftige stoffene i olje fortsatt forårsake skadevirkninger i lang tid etterpå.
Forskerne så tydelige tegn på at giftstoffene i olje kan gi skader på DNA og forårsake oksidativt stress hos torsk, blåskjell og tangkutling.
Oksidativt stress oppstår når det er en ubalanse mellom oksidanter og antioksidanter.
– Mange steder kan man oppleve skadevirkninger i 15–20 år etter store utslipp som etter Exxon Valdez i Alaska i 1989. Olje kan medføre store økologiske konsekvenser når de brytes ned.
Ketil Hylland, Biologisk institutt, Universitetet i Oslo. (Foto: UiO)
– Oljeutslipp må ikke bagatelliseres selv om skadevirkningene ikke lenger er synlige med det blotte øye, sier Ketil Hylland, professor i toksikologi ved Biologisk institutt ved Universitetet i Oslo (UiO).
Simulerte utslipp
I prosjektet ønsket man å undersøke effekten av blant annet oljetypene Ekofisk, Arabian Light og vanlig skipsdiesel, som finnes i drivstofftankene til mange skip.
Formålet med prosjektet var å finne skadevirkningene til de ulike oljetypene etter nedbryting av blant annet UV-stråler fra sola.
Forsøkene ble gjennomført ved UiOs biologiske stasjon i Drøbak. Sjøvann ble pumpet gjennom grus med delvis nedbrutt olje og så til akvarier med torsk eller blåskjell og tangkutling. Dette ga kontrollerte konsentrasjoner av miljørelevante stoffer i olje.
– Prosjektet er realistisk og etterligner det som skjer i naturen etter oljeutslipp hvor oljen ender i sand og grus og gradvis lekker ut i vannmassene. Det ble tatt prøver ved start og etter en, to og tre uker.
Hylland forklarer at mye ny forskning tyder på at langtidseffektene av oljeutslipp på sjøliv kan være mer alvorlig enn man har trodd til nå, og at forskningen viser at oljen kan bli giftigere og farligere når den brytes ned i naturen.
- For eksempel kan eksponering for slike stoffer være med å påvirke gytingen slik at denne settes i gang på feil tidspunkt. Dermed vil konsekvensene kunne ramme flere generasjoner fisk, avslutter Hylland.
