Saken er produsert og finansiert av Framsenteret - Les mer
En gummibåt med forskere fra Akvaplan-niva glir stille ut på tåkelagt vann. Stedet er Ellasjøen på Bjørnøya. Fra venstre: Guttorm Christensen, Jenny Bytingsvik og Anita Evenset.

Her løser de arktisk miljøkrimgåte

En gummibåt med forskere glir ut på et stille, tåkelagt vann. De skal løse ei arktisk miljøkrimgåte: Hvorfor er nivåene på miljøgifter i røye på Bjørnøya 300 ganger høyere enn i røye i Sverige?

15.4 2015 05:00

Bjørnøya. I havet mellom norsk fastland og Spitsbergen ligger øya, så isolert at det så å si ikke er snakk om noen lokal forurensning.

På 1990-tallet målte forskere første gang de høye nivåene på den arktiske røya som svømmer i vannet. Senere målinger viser at røya er så full av miljøgifter at den ikke er egnet som mat for mennesker.

300 ganger høyere

En rapport som nå er publisert i Science of the Total Environment, viser at mengden miljøgifter i røya fortsatt er himmelhøyt over det man finner i andre vann, både på Bjørnøya og i utvalgte vann på fastlandet.

For eksempel i to innsjøer i Nord-Sverige, Abiskojaure og Tjulträsk, der det er gjort tilsvarende forskning.

– Faktisk mer enn 300 ganger høyere. Det er også gjort målinger i vann på Grønland som viser at Ellasjøen er eksepsjonell, sier forsker Jenny Bytingsvik i Akvaplan-niva.

Hun er en av dem som forsker på miljøkrimgåten og har gjort målinger på røya som svømmer i Ellasjøen.


Anita Evenset, Akvaplan-niva, i ferd med å ta prøver fra eggstokkene på arktisk røye.

PCB-gift

Det er ulike typer miljøgifter forskerne har funnet i fisken i Ellasjøen. Mange kan for menigmann være overraskende. Et eksempel er PCB. Selv om det er 35 år siden PCB ble forbudt i Stockholmskonvensjonen i 1980, finnes enda giften i økosystemet.

– Selv om PCB-nivåene etter reguleringen viser en nedadgående trend i miljøet, så er dette fortsatt den dominerende miljøgiftgruppen i prøver fra arktisk dyreliv, sier forskningsdirektør Eldbjørg Heimstad ved Norsk institutt for luftforskning.

Hun leder Framsenterets forskningssamarbeid på effekter av miljøgifter i nordområdene.

– Dette skyldes at stoffene er veldig stabile, altså lite nedbrytbare i miljøet, og at det har vært omfattende bruk og utslipp på global skala, og fortsatt kan det være kilder som gir tilførsel til og i Arktis, sier Heimstad.

Hvorfor Ellasjøen?

Likevel, det finnes over 700 vann på Bjørnøya. Og sammenliknet med andre vann på øya, som Laksvatn og Øyangen, er nivået av miljøgifter svært mye høyere i Ellasjøen. Hvorfor?

– Det skyldes en kombinasjon av flere ting. Det er et fuglefjell like ved Ellasjøen, forteller Jenny Bytingsvik.

– Det at fuglene finner mat i det marine miljøet kombinert med at de bruker Ellasjøen som oppholdssted, medfører biologisk transport, via fugleavføring, tap av fjær og fuglekadavre, av miljøgifter fra det marine miljø til innsjøen, forklarer hun.

Tilsvarende fugleliv er ikke å finne ved de andre innsjøene på Bjørnøya. Geografiske forhold gjør at det faller mye nedbør etterfulgt av avrenning til Ellasjøen. Dette forklarer også noe av forskjellen i miljøgiftnivå mellom Ellasjøen og innsjøer som ligger i mer flatt terreng på Bjørnøya.


Kart over Bjørnøya.

Nye gåter

En del av gåten er løst, nå gjenstår det å finne svarene på de andre spørsmålene. Det Bytingsvik og de andre forskerne vil ha svar på, er om røyas forplantningsevner påvirkes av miljøgiftene.

– Røya i Ellasjøen er eksponert for høye nivåer av miljøgifter fra det sekundet egg møter sperm, altså befruktninga. Nivået i eggene er høyere enn i muskel – så hva kan de svært høye nivåene ha å si for røya der?

– Påvirker det utviklinga av røya fra de tidlige livsstadier? Det er for tidlig å konkludere, og vi ønsker å fortsette overvåkninga av Ellasjøen, sier Bytingsvik.

Referanse:

Bytingsvik mfl: «Current status, between-year comparisons and maternal transfer of organohalogenated compounds (OHCs) in Arctic char (Salvelinus alpinus) from Bjørnøya, Svalbard (Norway)», Science of the Total Environment, juli 2015, doi: 10.1016/j.scitotenv.2015.03.104. Sammendrag

Se Framsenterets video fra forskningen på Bjørnøya:

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

PCB

PCB (Polyklorerte bifenyler) er en gruppe industrikjemikalier som ble utviklet på 1920-tallet. På grunn av sine enestående egenskaper ble det brukt i en rekke produkter som skulle gjøre hverdagen enklere i velstandsøkningen etter siste verdenskrig.

Disse produktene, som omfattet selvkopierende papir, elektronisk utstyr, produkter til byggeindustrien og annet, avga PCB til omgivelsene mens de var i bruk. Når de ble kastet, utgjorde de en varig forurensningskilde.

Bjørnøya

Bjørnøya er en del av Svalbard og ligger på 74.30° N, 19.01° E, omtrent midtveis mellom norsk fastland og Spitsbergen. Øya har et areal på 176 km2.

Bjørnøya er en populær hekkeplass for en rekke sjøfuglarter, og rundt sørspissen av øya finnes noen av de største fuglekoloniene i verden. De vanligste artene i fuglefjellene er lomvi, polarlomvi, alkekonge, krykkje, havhest og polarmåke.

Øya har verdens nordligste, større hekkekoloni av lomvi og en av verdens nordligste alkekolonier.