Dette er blant konklusjonene forskere ved Universitetet ved miljø- og biovitenskap trekker etter å ha gjennomført sitt forskningsprosjekt, “Kompetanseoppbygging i etikk ved UMB”.

- Å øke den etiske kompetanse er en pågående prosess. Det krever at etikk integreres både i studier, forskning og organisering av universitetet sier Terje Kvilhaug, førsteamanuensis i filosofi ved Universitetet for miljø og biovitenskap (UMB). Kvilhaug har ledet prosjektet

Møter etiske utfordringer

Men hvorfor er det viktig å heve etikkompetansen?

- Med det ansvar UMB har for forvaltning av natur og miljø, og ikke minst med det sterke innslaget av bioteknologi i forsking og undervisning, sier det seg selv at svært mange blir konfrontert med etiske problemer av stor samfunnsmessig betydning, sier Kvilhaug.

Og det er ikke forskere som avgjør hva som er problematisk, og hva som ikke er det, mener han. Selv om de nok av og til kan ha rett i at skepsis blant legfolk, for eksempel til genteknologi, kan være basert på uvitenhet og tvilsomme verdier. Men dersom forskeren mener å stå for et riktigere syn, så må det være i kraft av bedre argumentasjon, og det må kunne legges på bordet.

- Jeg vil også tilføye at forskningen ved UMB er preget av høy grad av anvendthet og tverrfaglighet, noe som i seg selv krever et gjennomreflektert forhold til autonomi og ydmykhet både på fagets og egne vegne, sier Kvilhaug.

Kultur for etikk

Det er lett å se de etiske utfordringene knyttet til et felt som genteknologi. Men det finnes selvsagt etiske utfordringer i andre fag og temaområder, for eksempel i forhold til dyrs velferd, forurensning, forholdet mellom vitenskap og miljøpolitikk, biologisk mangfold, forvaltning av naturressurser, verdsetting av miljøgoder, matproduksjon og matsikkerhet etc.

- Og det beste er vel at forskere og lærere ved UMB selv tar fatt i etiske spørsmål knyttet til egne fag, og ikke overlater dette til utenforstående, sier Kvilhaug.

- Vårt mål har vært å utvikle noen betingelser for å heve den etiske kompetansen fagmiljøet. Etikk bør være en naturlig del av selve faget. Det handler om hvordan forskerne kan bevisstgjøre seg på sin egen rolle, og bli mer klar over sin egen virksomhet i en samfunnsmessig sammenheng, understreker Kvilhaug.

Oppdragsforskning

Oppdragsforskningen er kanskje den største etiske utfordringen for forskerne ved UMB. En stor andel av institusjonens budsjett er eksternfinansiert, og mye av forskningen er preget av anvendthet. La oss bare fastslå at slik er det, uten å ta opp noen diskusjon om balanse mellom grunnforskning og oppdragsforskning

Forskeren kan møte ulike typer press fra oppdragsgiver som kan påvirke forskernes integritet negativt. Oppdragsgiver har som regel klare ønsker og formål med sin bestilling, og det er kanskje fristende å tilpasse seg dette i for stor grad.

- Jeg snakker ikke her om “fusk”, men om de mulige implikasjoner av at man “tenker på neste oppdrag underveis i prosjektet”, sier Kvilhaug

Bedre kurstilbud

For å kunne håndtere slike situasjoner er man nødt til å innarbeide rutiner for fokusering av etiske spørsmål, for eksempel ved at etikk inngår som en integrert del av institusjonens kurstilbud.

Nå er vel de fleste forskere interessert, men de er kanskje redd for at etiske spørsmål skal gå på bekostning av andre temaer, eller de føler manglende kompetanse på området.

Et kurstilbud i etikk for forskerne er en måte å avhjelpe dette på, men uansett er det viktigste at man som lærer er villig til å diskutere aktuelle spørsmål:

- Enhver har jo et moralsk gangsyn, uavhengig av skolering. Vår erfaring er dessuten at integrering av etikk ikke går på bekostning av selve faget, snarere tvert i mot. Det bidrar til å avdekke den samfunnsmessige betydning faget faktisk har, og til å gjøre det mer interessant.

Levende debatt

Nettverksbygging, samt møteplasser for diskusjon om etikk og fag er også nødvendig. I prosjektperioden ble det arrangert flere åpne møter, med utgangspunkt i konkrete etiske utfordringer knyttet til aktuelle fag.

Ikke bare lover og regler

- Vi møter dessverre av og til den holdning blant akademikere at på det etiske område er det nok å kjenne til og følge lydig opp gjeldende regler og lover, som eksempelvis bioteknologi-loven.

- Men denne holdningen synes å forutsette at lover er etisk riktige, fordi de er lover, og at fornuften bak lovverket er noe som en ikke har noe med. Men etisk kompetanse forutsetter altså både evnen til å se moralske utfordringer i øynene, diskutere dem, og komme frem til løsninger.