Dette var noen av konklusjonene fra et seminar nylig, som diskuterte undervisning av forskningsetikk.

Forskningsetiske komiteer ønsket en diskusjon om undervisning av forskningsetikk. Etter Sudbø-saken tidlig i år har det vært mye debatt om mer undervisning av forskningsetikk ville hindre en slik skandale.

Obligatoriske kurs

- Mitt utgangspunkt er at vi trenger kurs i forskningsetikk, sa Knut Ruyter fra Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin (NEM).

Han har hatt ansvar for å bygge opp nettbaserte kurs i forskningsetikk og har fått en del erfaring gjennom de fem kursene han har vært med å utvikle. Det første ble startet i samarbeid med Det teologiske fakultet, Universitetet i Oslo, i 2001.

Hans erfaring er at frivillige tilbud ikke blir benyttet.

- Min holdning er at kursene må være obligatoriske. Fordelen med nettbaserte kurs er at de kan utvikles på tvers av institusjoner og ikke har geografisk begrensning, sier Ruyter.

Han utfordret både universitet og høyskoler i å tenke samarbeid.

Normer under press

Ragnar Fjelland fra Institutt for vitenskapsteori, NTNU, hadde en annen innfallsvinkel til hvorfor han mener det er viktig med undervisning i forskningsetikk. Han tok utgangspunkt i vitenskapens vesen.

- Jeg tror ikke de fuskeskandalene vi kjenner til, handlet om at forskerne ikke kunne nok forskningsetikk, sa han på seminaret.

- De visste godt hva som var rett og galt.

Det vitenskapelige miljøet trenger en bevisstgjøring av de vitenskapelige normene; de er nødvendige for utvikling av den moralske forsker, mente han videre.

Fjelland henviste til Robert Mertons vitenskapelige ethos;

* kommunisme (at kunnskap er felleseie)

• universalisme
• dessinteresse
• originalitet
• skeptisisme

Disse normene er under press i vår tid. Fjelland mener de må diskuteres kritisk og tilpasses den tiden vi lever i.

- Vitenskapen må settes inn i en større sammenheng. Forskningen skal i størst mulig grad bidra til større global rettferdighet i fordeling av goder ved formidling av kunnskap, sier han, og viste til Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT) sine retningslinjer.

Moralsk ansvar

Vitenskapsfolk har moralsk ansvar. David Parnas har uttrykt det i tre prinsipper:

1) Jeg er ansvarlig for mine egne handlinger og kan ikke overlate til noen ytre autoritet å ta avgjørelser for meg.

2) Jeg kan ikke ignorere etiske og moralske problemer. Jeg må bruke noe av min energi til å avgjøre om den oppgaven jeg er tildelt, er bra for samfunnet.

3) Jeg må forsikre meg om at jeg løser det virkelige problemet, og ikke bare kortsiktig tilfredsstiller min overordnede.

Ragnar Fjelland prøvde seg på en forsiktig konklusjon: Hvis vitenskapsfolk som har fulgt kurs i forskningsetikk, følger Parnas eksempel, er målet med undervisningen nådd.

Workshop

Flere gode råd og diskusjoner kom opp om hva institusjonene selv kan gjøre. Mange var enige om at forskningsetikk må knyttes sammen med undervisning i vitenskapsteori.

Forskningsetiske komiteer fikk følgende tilbakemeldinger på hva de kan gjøre:

• Bygge opp undervisning for veiledere på dr. gradsnivå.
• Påvirke til at forskningsetikk allerede kommer inn på alle nivå i undervisningen.
• Utvikling av bibliotek med case kan være et godt verktøy for å spre undervisningskompetanse.