Saken er produsert og finansiert av Høgskolen i Nord-Trøndelag - Les mer

Småfuglene drar nytte av hønsehauken

Når småfuglene skal velge reirplass, overveier de avstanden til nærmeste rovfuglreir nøye. Å leve i nærheten av hønsehauken kan være farlig, men samtidig betyr det beskyttelse fra andre dyr og fugler som plyndrer reir.
8.11 2007 05:00

- Fuglene ser ut til å være i stand til å oppdage og vurdere farene de og reiret deres står overfor, og tilpasse seg dette, sier forsker Magne Husby ved Høgskolen i Nord-Trøndelag.

En studie utført av finske og norske forskere viser at både små sangfugler og større fugler som jerpe, er i stand til å dra aktivt nytte av at det finnes hønsehaukreir i nærheten.

For selv om hønsehauken utgjør en fare for de voksne fuglene, så holder den også reirplyndrere i sjakk i området.

Beregner risiko og nytte

- Undersøkelsene våre i Finland og Midt-Norge viser at fuglene faktisk foretar en avveining mellom trusselen fra og nytten av hekkende hønsehauk når de velger sin egen reirplass, sier forsker Magne Husby ved Høgskolen i Nord-Trøndelag.

- Fuglene ser ut til å være i stand til å oppdage og vurdere farene de og reiret deres står overfor, og tilpasse seg dette, sier han.

Hvor de ulike fuglene velger å plassere reiret sitt i forhold til rovfuglreiret, avhenger av hvor attraktive de selv er som byttedyr for hauken, og hvor utsatt reirene deres er for å bli ødelagt av reirplyndrere som kråkefugler og ekorn.

Sangfugler nær haukereiret

- Små sangfugler er ikke hønsehaukens favorittbytte, men reirene deres er utsatt for plyndring hvis de ligger åpent.

- Feltundersøkelsene våre viste at tettheten av disse fuglene var størst tett opptil hønsehaukreirene, og avtok med avstanden til haukereiret, sier Husby.


“Utstoppet hønsehauk (Accipiter gentilis).”

Hønsefuglen jerpe, og andre mellomstore fugler som troster og duer, er derimot et svært attraktivt bytte for hauken.

Også reirene til disse artene er svært utsatt for reirplyndring. Dette tar de med i beregningene sine når de velger reirplass, og tettheten av jerpe og andre mellomstore fugler var størst i 1-2 kilometers avstand fra hønsehaukreirene i undersøkelsen.

Optimal reirplassering

- I denne avstanden fra hønsehaukens reir er det mindre sjanse for at jerpen blir spist selv, samtidig som hauken skremmer vekk kråkefugler og andre reirplyndrere, slik at jerpereiret er tryggere, sier Husby.

Forskerne undersøkte også svarthvit fluesnapper i området rundt hønsehaukreir. Fluesnapperen er for liten til å være et bytte for hauken, og den legger reir i hule trær og fuglekasser der heller ikke eggene eller ungene er særlig utsatte for reirplyndrere.

Plasseringen av reirene til fluesnapperen ble ikke påvirket av hønsehaukreirenes plassering i undersøkelsen.

Smarte fugler

- Funnene våre underbygger teorien om at fugler er i stand til å oppdage rovfugl med reir i hekkeområdet, vurdere fordeler og risiko for sin egen del og bruke dette til å velge optimal reirplass, sier Husby.

I feltundersøkelsene brukte forskerne både utplasserte reir med kunstige egg i, ulike former for fugletellinger, og fuglekasser satt ut for fluesnapperen.

34 hønsehaukreir i Finland og Norge ble brukt som utgangspunkt for studiene.

- Vi så etter de kunstige reirene hele sesongen, og det var ingen tvil om at hønsehauken og reiret dens skremte vekk en del reirplyndrere.

- Reirene nært hønsehaukreiret klarte seg bedre enn de lenger unna. Kanskje er ikke hønsehauken så negativ for skogsfuglbestandene som enkelte vil ha det til, sier Husby.

Referanse:

M. Mönkkönen, M. Husby, R. Tornberg, P. Helle and R. L. Thomson; Predation as a landscape effect: the trading off by prey species between predation risks and protection benefits; Journal of Animal Ecology 2007 76, 619-629.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Emneord