Saken er produsert og finansiert av Norsk institutt for vannforskning (NIVA) - Les mer

Rottegift tar knekken på rovfugl

Hubro og kongeørn som er funnet død i norsk natur, har spor av rottegift i leveren. Nivåene av giftene er så høye at de kan ha tatt livet av noen av fuglene.
3.6 2012 05:00


(Foto: Softeis, Wikimedia Commons)

- Dagens rottegifter dreper ved å hindre levring av blodet, og fører til indre blødninger hos rottene. Dersom rovfugler spiser dyr som har spist rottegift, er de utsatt for tilsvarende forgiftning, sier forsker Katherine Langford i NIVA.

Giftene lagres i leveren, og de har nå analysert leveren fra døde rovfugler som Veterinærhøgskolen og Veterinærinstituttet har samlet inn fra hele landet. Analysene er gjort på oppdrag for Klima og forurensningsdirektoratet (Klif).

- Det finnes flere typer aktive stoffer i rottegift som er i bruk i Norge i dag, sier Langford. 

- Felles for dem er at de hindrer dannelse av vitamin K i kroppen. Vitamin K er nødvendig for at blodet skal levre seg og hindre blødninger i dyr og mennesker. 

- Effekten av rottegiften kan bli fatal når lagrene av vitamin K i kroppen er brukt opp. Derfor kan det ta noen dager før rottene dør. Rottene kan i mellomtiden ha spist mer rottegift. Giften skilles langsomt ut av kroppen. Dersom rottene blir spist av rovfugl, kan fuglene få i seg så mye rottegift at de også dør av det, sier Langford.

Funnet i 70 prosent av ørnene


Forsker Katherine Langford analyserer spor av rottegift i lever fra rovfugl.

Leveren fra hubro, kongeørn, fiskeørn, vandrefalk og jaktfalk som er funnet døde i naturen, ble analysert for aktive virkestoffer i rottegift (se faktaboks). Foreløpig er leveren fra 20 rovfugler analysert.

De aktive stoffene fra rottegift ble funnet i 70 prosent av de undersøkte kongeørnene og halvparten av hubroene.

- Ved NIVAs analyselaboratorium har vi mulighet til å identifisere nye typer miljøgifter og finne svært lave konsentrasjoner i ulike typer miljøgifter. Vi kan analysere disse stoffene ned til to til fem nanogram per gram lever, forteller Langford.

Det tilsvarer omtrent en kvart sukkerbit i et 25 meters svømmebasseng.

Dødsårsaken usikker

– Selv om vi foreløpig bare har undersøkt et lite antall rovfugl i Norge, kan vi se at andelen som kan være forgiftet av rottegift er omtrent den samme som forskere har funnet i andre land, sier Langford.

Forskerne fant stoffene kun i leveren til kongeørn og hubro, har foreløpig bare fått undersøkt et lite antall individer. Derfor kan de ikke utelukke at andre arter av rovfugl også kan være utsatt.

- Siden det er gjort få studier av effekter av rottegift på de forskjellige arter rovfugl, kan vi heller ikke med sikkerhet angi hvor mange av de undersøkte fuglene som har dødd av rottegift, understreker forskeren.

Følsomheten for de forskjellige virkestoffene kan variere sterkt fra art til art, men det antas at det er fare for forgiftning på nivåer lavere enn 100 ng/g.

En tredel av de undersøkte kongeørner og hubroer i denne undersøkelsen kan ha overskredet denne grensen, ifølge forskerne.

Referanse:

Thomas m.fl.: Second generation anticoagulant rodenticides in predatory birds: Probabilistic characterisation of toxic liver concentrations and implications for predatory bird populations in Canada, Environment International 2011, 37: 914-920.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Rottegift

Rotter utviklet raskt immunitet mot første generasjon rottegifter (warfarin) som ble tatt i bruk i 1940-årene. Det ble derfor utviklet nye typer rottegifter på 1970-tallet. Disse hindret blodet til rottene å levre seg, og førte effektivt til at rotte døde av indre blødninger.

En ulempe med de moderne rottegiftene er at de virker langsomt og skilles langsomt ut at kroppen til rotta. Derfor er sjansen større for at de forgiftede dyrene lever tilstrekkelig lenge til at de blir spist av rovdyr som for eksempel rev, katt og rovfugler.

De mest vanlige aktive virkestoffer i moderne rottegifter er brodifacoum, bromadiolone, difenacoum, difethialone og flocoumafen. I denne undersøkelsen ble de to første virkestoffene funnet i flest rovfugler.

Det er gjort få undersøkelser av forekomsten av disse stoffene i andre dyr enn rotter i Norge.