Hvor risikabelt er det å redigere i DNA-et med CRISPR-teknologi? Forskerne er ikke helt enige.

Hard kritikk mot CRISPR-studie

Nylig antydet en undersøkelse at ny genteknologi gir mange utilsiktede endringer i DNA-et. Men studien holder ikke mål, mener mange forskere på feltet.

13.6 2017 04:00

For litt over en uke siden publiserte det anerkjente vitenskapelige tidsskriftet Nature Methods resultatene fra en studie om CRISPR, et nytt redskap for å redigere gener i levende skapninger.

Her konkluderte forskeren Vinit B. Mahajan og kollegaer med at den revolusjonerende teknikken kunne føre til helt uventede og utilsiktede endringer i genene.

Nyheten spredte seg som den berømmelige ilden i gresset. En av konsekvensene var at aksjekursen til firmaer som har investert i teknologien falt med hele 15 prosent.

Men det varte ikke lenge før kritikerne meldte seg. Andre forskere på feltet begynte å kommentere studien på nettsteder og i vitenskapelige databaser som PubMed og PubPeer.

Nå har flere forskere skrevet offisielle brev til redaktøren av Nature Methods. De mener at Mahajans forskning ikke holder mål.

Kan være naturlige variasjoner

– Metodene de bruker er utdaterte og uvanlige. Og resultatene er basert på analyser av bare to mus, sier Sigrid Bratlie, seniorrådgiver i Bioteknologirådet, som mener det er tydelige metodiske svakheter ved studien.

Det er heller ikke mulig å si om endringene i genene skyltes CRISPR, eller om de rett og slett var naturlige variasjoner som fantes i DNA-et fra før. Det er flere ting som kan peke mot det siste, ifølge flere av kritikerne.

For eksempel var mange av forandringene helt like i de to musene. I noen tilfeller fantes endringene i begge allelene av genet – altså både i varianten musa hadde arvet fra faren og den som kom fra mora. I andre tilfeller var det endringer i bare den ene varianten – men altså likt hos begge musene.

– Det er svært lite sannsynlig at en utilsiktet effekt av CRISPR skulle føre til så like forandringer, sier Bratlie.

– Forfatterne av studien hadde heller ikke gode nok kontroller til å kunne si noe sikkert om opphavet til forandringene.

Ingen feil der de burde være

Et annet punkt er at Mahajan og kollegaene ikke hadde funnet noen utilsiktede endringer i de områdene av DNA-et hvor man kunne forvente seg dette.

Lær hvordan CRISPR virker her: 

CRISPR fungerer ved å kjenne igjen en viss sekvens av DNA-et, og klippe det av der. Men DNA-et inneholder mange sekvenser som er ganske like, og det er sannsynlig at CRISPR også kan klippe i disse lignende områdene. Derfor er det vanlig å lete etter utilsiktede feil i nettopp slike sekvenser.

Det gjorde også Mahajan og kollegaene. Men her fantes altså ikke en eneste feil. Det fant de altså derimot på steder der ingenting skulle tilsi at det skulle oppstå.

Det er litt merkelig, selv om vi ikke kan utelukke muligheten for at teknologien kan ha effekter som vi ennå ikke forstår.

Komplisert helhet

Bratlie fra Bioteknologirådet mener det er uheldig at Mahajan antyder at andre forskere ikke leter etter feil i hele genomet.

– Det er ikke sant at dette sjelden blir gjort. Mange har søkt etter slike feil, men de har funnet få, sier hun.

Bratlie mener det er viktig å gjøre slike undersøkelser for å forstå hvordan CRISPR virker. For det er fortsatt mye vi ikke vet, og konsekvensene av utilsiktede virkninger kan bli svært alvorlige.

– Men vi skal være forsiktig med å legge for mye vekt på én studie som peker i motsatt retning av alle de andre, spesielt når den er liten og ikke særlig robust sier hun.

– Vi må se på helheten.

Den er imidlertid komplisert.

CRISPR-teknologien er allerede omspunnet av mye krangel og uenighet, for eksempel over patenter og rettigheter. Her handler det om ære og potensielle Nobel-priser, men også om penger.

Det er for eksempel verdt å merke seg at flesteparten av forskerne som har skrevet klagebrevet til Nature Methods selv er tilknyttet Editas Medicine og Intellia Therapeutics, legemiddelfirmaer som ikke er uberørt av nedgangen i aksjekursen i kjølvannet av Mahajans studie.

Denne sagaen er nok ikke over, sier Bratlie.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.