Forskerne analyserte genene til CRISPR-redigerte mus, på leting etter steder der en av "bokstavene" i DNA-koden var byttet ut med en annen. De fant massevis.

CRISPR-teknologi ga tusener av uventede mutasjoner

Det nye vidunder-verktøyet for redigering av gener kan ha utilsiktede virkninger.

1.6 2017 04:00

CRISPR er et redskap for å klippe og lime i DNA-et – selve oppskriften på livet. Siden teknologien ble utviklet for noen få år siden, har forskningen på CRISPR eksplodert. Kanskje kan verktøyet gi fantastiske muligheter både innen medisinen og landbruket.

Men denne uka fikk klodens CRISPR-entusiaster seg en skvalp kaldvann i blodet.

Et team av forskere som hadde brukt CRISPR til å helbrede blinde mus hadde gjort en ekstra analyse, for å lete etter mulige utilsiktede endringer i DNA-et til forsøksdyra.

De fant veldig mange.

Lette etter andre endringer

Vinit B. Mahajan og kollegaene hans er så klart ikke de første som har lett etter utilsiktede DNA-endringer - mutasjoner – etter genredigering.

CRISPR fungerer som en målstyrt saks, som kjenner igjen en viss sekvens av DNA-et, og klipper der. Det er helt naturlig å spørre om denne saksa også kan klippe på andre steder som bare ligner.

Lær hvordan CRISPR fungerer her:

Andre forskere har gjort kartlegginger for å finne eventuelle steder der biter av DNA-et har forsvunnet eller nye biter er kommet til etter behandling med CRISPR.

Forskere har også lagd datamodeller som forutsier hvor slike feilklipp mest sannsynlig kan oppstå.

Men Mahajan og kollegaene bestemte seg for å lete etter en annen type endring, nemlig steder der en av «bokstavene» i DNA-koden ikke er forsvunnet eller kommet til, men byttet ut med en annen.

1700 feil

Forskerne kartla alt DNA-et til to av musene de hadde behandlet med CRISPR, og sammenlignet det med DNA-et til en mus som ikke hadde fått noen behandling.

Det viste seg at hver av CRISPR-musene hadde rundt 1700 slike mutasjoner, som ikke fantes hos den ubehandlede musa. Rundt 1400 av endringene var felles for de to CRISPR-musene.

Dette peker mot at det ikke er tilfeldig hvor feilene oppstod, skriver Mahajan og co i siste utgave av tidsskriftet Nature Methods.

Resultatene peker også mot at dagens datamodeller og søk etter utilsiktede virkninger av CRISPR-behandling ikke er gode nok.

Må få bedre tester

Foreløpig vet vi lite om hvilke konsekvenser de små endringene i DNA-et kan få i praksis.

Musene i undersøkelsen viste ingen tegn på skader eller helseproblemer. Men vi har ingen garantier for at det ikke vil dukke opp noen senere i livet eller i etterkommerne.

En lederartikkel i Nature Methods tar til orde for at vi nå trenger mer forskning for å få oversikt over hvor vanlig slike utilsiktede endringer i genene er, og om de er skadelige.

Det er viktig at vi nå utvikler mer standardiserte prosedyrer for å vurdere utfallet av genredigering, står det i artikkelen. Slik kan vi også sammenligne ulike CRISPR-redskaper og se hvilke som gir færrest uventede mutasjoner.

Referanse:

K. A. Schaefer, W. H. Wu, D. F. Colgan, S. H. Tsang, A. G. Bassuk & V. B. Mahajan, Unexpected mutations after CRISPR–Cas9 editing in vivo, Nature Methods, mai 2017. Sammendrag.

 

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.