Disse griseungene har fått redigert noen av genene sine, etter oppskrift fra genene til afrikanske villsvin. Forskerne håper det skal gi grisene motstandskraft mot farlig afrikansk svinepest. (Foto: Norrie Russell, The Roslin Institute, University of Edinburgh)
Kan ha redigert bort farlig grisesykdom
Afrikansk svinepest er livsfarlig for griser. Men nå har forskere rett og slett redigert i genet som gjør grisene sårbare.
Afrikansk svinepest er en svært smittsom virussykdom. Den rammer ikke mennesker, men fører til alvorlig sykdom og død for vanlige griser.
Afrikanske vortesvin og busksvin lar seg derimot ikke affisere. De blir smittet, men viser ingen tegn på sykdom. Derfor hadde det vært en stor fordel å overføre denne motstandskraften til tamme svin.
Og det er nettopp det britiske forskere håper de har fått til.
Redigerte gener
Tidligere forskning har pekt mot at tamgrisenes sårbarhet er knyttet til et visst gen. De ville svinene har derimot en annen variant av dette genet. Dermed blir det store spørsmålet: Går det an å redigere i tamgrisens variant, slik at den blir lik villsvinenes?
Det er nettopp dette forskerne mener de har gjort. De brukte nye teknikker til å forandre de få stedene er koden i genene var ulik, i befruktede egg fra purker. De endrede eggene ble så satt inn i livmoren igjen, der de fikk vokse ferdig.
Etter at ungene var født, tok forskerne prøver for å finne ut om de nye grisene hadde fått med seg villsvinvarianten av genet. Og det hadde de.
Vet ikke om det virker
Det som gjenstår å se er så klart om denne genvarianten virkelig gir grisene beskyttelse mot den fryktede svinepesten. Det har ikke forskerne testet ut enda.
Dermed er det ikke umulig at effekten uteblir, for eksempel fordi det i virkeligheten er enda flere gener som styrer villsvinenes motstandskraft mot viruset.
Men skulle det vise seg at planen virker, kan dette være et forvarsel om hva som venter i framtidas landbruk.
Genredigering har potensialer til å revolusjonere husdyravl, skriver forskerne i en artikkel i Scientific Reports.
Med det mener de at disse teknikkene kan utgjøre en svært praktisk snarvei i avlsprosedyren:
I stedet for å krysse dyr med fordelaktige egenskaper, i håp om å få avkom med de rette kombinasjonene, kan man altså gjøre helt spesifikke endringer akkurat der de trengs.
Referanse:
Simon G. Lillico, m. fl., Mammalian interspecies substitution of immune modulatory alleles by genome editing, Scientific Reports, februar 2016.
