Hillary Clinton fikk flertallet av stemmene i fylkene der de såkalte Ivy League-skolene ligger. Det gjaldt også i Cambridge, Massachusetts, der prestisjeskolen Harvard ligger. Her er jussprofessor Bruce Mann fra Harvard på vei inn i stemmelokalet.

Clinton vant i universitetsbyene

Demokratene fikk flertall i byene med de mest prestisjetunge universitetene.

10.11 2016 14:27

Trump vant riktignok presidentvalget, mens Hillary Clinton fikk flest stemmer i byene med de såkalte Ivy League-universitetene, som av mange anses for å være de beste universitetene i USA. Harvard, Princeton, Yale og Columbia er blant de mest kjente av disse.

I alle åtte counties, eller fylker, som huser disse Ivy League-universitetene, stemte flertallet av innbyggerne på Hillary Clinton og Demokratene.

Dette er store universiteter, og studenter kan utgjøre en betydelig del av velgermassen i fylket. Amerikanske studenter kan selv velge hvor de vil avgi sin stemme: i fylket der de studerer, eller ved hjemstedet sitt.

Det er likevel ikke mulig å fastslå at det er studentene som er grunnen til disse resultatene.

Til tross for flertall i slike fylker, ser én av statene ut til å tilfalle republikaneren Donald Trump. Pennsylvania, hvor University of Pennsylvania ligger, har bekreftet flertall til Trump. New Hampshire så også tidligere ut til å bli republikansk, men det endte til slutt med en knepen seier til Clinton.

Universitetene vil være nøytrale

Selv om Demokratene ofte har kunnet regne med stemmer fra de yngre velgerne, deriblant studenter, er det ikke slik at universitetene går offentlig ut og støtter enkeltpartier eller kandidater.

Ifølge Deborah Kitchen-Døderlein, historiker ved Universitetet i Oslo, er det veldig uvanlig at ledelsen ved universitetene støtter én kandidat framfor en annen.

Hun har Nord-Amerika som sitt spesialfelt og er tilknyttet Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk.

– De vil kanskje komme med offentlige uttalelser senere når politikken begynner å komme på plass. Hvis det er store kutt, vil det nok bli en offentlig debatt om det, men sannsynligvis vil ikke de øverste lederne ved universitetene uttale seg stort, tror Kitchen-Døderlein.

Hun sier dette hovedsakelig er fordi ledelsen ved et universitet ikke kan uttale seg på vegne av tusenvis av ansatte og studenter, som alle har hver sin mening. Selv om akademikere, også studenter, ofte anses for å være liberale, er det også mange av dem som stemmer på republikansk.

I tillegg må ledelsen forholde seg til vinneren - uansett utfall. Det er ledelsens oppgave å skaffe penger slik at universitetet kan fortsette driften. Hvis de har uttalt seg kritisk til en kandidat som så vinner, kan det gjøre et framtidig samarbeid vanskelig å gjennomføre. 

Forskning ikke del av valgkampen

Forskning er heller ikke et tema som ble tatt opp mye i løpet av valgkampen, sannsynligvis fordi kandidatene frykter det kan støte vekk enkelte velgergrupper. Amerikanerne er nemlig ikke udelt positive til akademia og forskning; snarere tvert imot.

Ifølge Kitchen-Døderlein finnes det mye skepsis mot forskningsverdenen, som hun tror kan delvis skyldes en oppfatning om at ansatte ved for eksempel universiteter ikke jobber like hardt som andre som gjør fysisk arbeid.

I tillegg tror hun det råder en oppfatning på ytre høyre fløy, om at det å stille spørsmål ved ting ikke nødvendigvis er positivt.

– Ytre høyre er ikke komfortable med en verden som er i stadig endring, mener Kitchen-Døderlein.

– De vil ikke at studenter skal stille spørsmål ved ting, og liker ikke at de får muligheten til å høre talere fra med ulike politiske synspunkter, sier hun.

Kitchen-Døderlein tror denne oppfatningen har blitt mer vanlig over tid, fordi studentmiljøene gjerne har vært mer radikalene enn foreldrene deres var.

– Mange tror universitetene helhjertet støtter disse idéene. Men det stemmer jo ikke. De leier ut lokaler til mange, og prøver å gi studentene et bredt perspektiv for å oppfordre dem til å tenke selv, sier historikeren.

Ville ikke svare

I forkant av valget ønsket forskning.no å finne ut hva slags forventninger amerikanske forskningsinstitusjoner hadde til de forskjellige kandidatene. Hvordan ville resultatet kunne påvirke forskningssektoren? For å finne ut av dette, kontaktet vi en rekke amerikanske universiteter, i håp om å få rektorene i tale.

Få svarte, men blant dem vi fikk tak i var University of California, Berkeley (UC Berkeley). De ønsket ikke å uttale seg i spørsmål knyttet til valgkampen, i frykt for å vekke reaksjoner blant universitetets mange støttespillere. De mente det kunne være problematisk om rektorens uttalelser kunne tolkes som støtte til den ene eller den andre kandidaten.

Kitchen-Døderlein er ikke overrasket over svaret fra UC Berkeley.

– Det er veldig, veldig uvanlig at universiteter offentlig uttaler seg slik. De vil være veldig forsiktige med å spå mulige utfall. Det kan være prating internt blant de ansatte, men de vil aldri gå offentlig ut med dette i forkant, mener Kitchen-Døderlein.

Slik gjøres også i Norge, for eksempel ved Universitetet i Oslo.

– Universitetet i Oslo tar ikke stilling til politiske partier ved valg. Men vi tar stilling til utdannings- og forskningspolitiske spørsmål uavhengig av hvilke partier som står bak, skriver rektor Ole Petter Ottersen i en e-post til forskning.no.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Om Ivy league-universitetene

  • Ivy League er en betegnelse på 8 universiteter på den amerikanske østkysten som tradisjonelt sett har hatt høy anseelse.
  • Siden 1870-årene har de samarbeidet om idrettskonkurranser. Konkurransen mellom skolene er stor.
  • Skolene som regnes med er:
    • Harvard University (Middlesex, Massachusetts)
    • Brown University (Providence county, Rhode Island)
    • Yale University (New Haven, Connecticut)
    • Columbia University (New York City, New York)
    • Princeton University (Mercer, New Jersey)
    • Cornell University (Tompkins, New York)
    • Dartmouth College (Grafton, New Hampshire)
    • University of Pennsylvania (Philadelphia, Pennsylvania)

Kilde: Store Norske Leksikon, Wikipedia.

Spørsmålene Berkeley ikke ville svare på

1. What sort of changes – if any – do you expect for the research and science sectors if Donald Trump wins the presidential election?

2. What sort of changes – if any – do you expect for the research and science sectors if Hillary Rodham Clinton wins the presidential election?

3. In your opinion – in what way have the candidates addressed issues concerning science and research during the electoral campaign?

4. Which issues concerning science and research do you think have received the least attention during the campaign?