En av disse blir snart president i USA. Begge har svart på spørsmål fra forskere.

Slik svarer Trump og Clinton på viktige spørsmål fra forskere

En stor forskergruppe satte sammen et knippe spørsmål til kandidatene. Her får du noen av svarene deres.

7.11 2016 04:00

Spørsmålene er satt sammen av representanter fra 56 forskjellige utdanning- og forskningsinstitusjoner i USA.

De ialt 20 spørsmålene er kritiske for USAs framtid, mener forskenre og institusjonslederne. Forskerne mener også at disse temaene har fått alt for lite oppmerksomhet i forhold til det som har dominert nyhetene om de to kandidatene.

Spørsmålene ble publisert på nettsiden Sciencedebate.org, med en oppfordring til de fire kandidatene om å svare før valget.

Det gjorde alle fire: Hillary Clinton, Donald Trump, Gary Johnson (Libertarian Party) og Jill Stein (Green Party).

Spørsmålene strekker seg fra rent drikkevann til folkehelse til klimaendringer.

forskning.no har valgt ut noen viktige spørsmål, og presenterer her svarene fra Trump og Clinton. Vi vet ikke om det er kampanjeapparatet eller kandidatene selv som har svart, men vi får tro at det representerer kandidatenes syn på saken.

Om finansiering og innovasjon

De to viktigste spørsmålene dreier seg om forskningsfinansiering og innovasjon. Forskerne bak spørsmålene hevder at halvparten av USAs økonomiske vekst etter andre verdenskrig kommer fra forskning og ingeniørvitenskap, men at landet begynner å havne litt bakpå.

Et spørsmål dreier seg derfor ganske enkelt om hvordan USA skal holde seg i verdenstoppen

Clinton mener at faktorer som er mest avgjørende for nyskapning må styrkes, blant annet utdanning, også tidlig i skolen. Hun trekker blant annet fram støtte til STEM-programmet, som er en ny, tverrfaglig måte å lære bort vitenskap, teknologi, ingeniørkunst og matte på en praktisk måte, ifølge Livescience.

Hun hevder at hun vil jobbe for at forskere skal kunne få føderal støtte til forskningsprosjekter over flere år. Clinton er også opptatt av kommersialisering av forskningsresultatene, så hun mener at all statlig finansiert forskning skal være åpen, og skal kunne deles med forretningslivet, som så kan utnytte resultatene.

Trump trekker fram innovasjon som et viktig biprodukt av et åpent og fritt marked. Han mener at entreprenører vil drive fram innovasjon når de prøver å gi forbrukere flere alternativer. Derfor bør også myndighetene fjerne barrierer i de frie markedene.

Han er også klar på at de føderale myndighetene burde støtte innovasjon innen romfart og akademia. Selv om det er budsjettinnstramninger, bør dette prioriteres, ifølge Trump.

Om kimaendringer

Flere har etterlyst mer diskusjon om menneskeskapte klimaendringer i debattene mellom Trump og Clinton, blant annet i Huffington Post. Noen hevder at det har blitt nesten ignorert i årets kampanje.

Et av spørsmålene fra forskerne dreide seg om dette: Hva tenker kandidatene om klimaendringene, og hva vil de gjøre med saken?

Clinton kaller vitenskapen krystallklar, og hun vil fortsette arbeidet som Obama begynte med å kutte utslipp. Hun tegner opp tre mål som skal være gjennomført ti år etter at hun eventuelt blir president:

Halvparten av elektrisiteten skal være fra fornybar energi, energisløsing ved for eksempel skoler, private hjem og sykehus skal reduseres med en tredjedel, og oljeforbruket skal reduseres med en tredjedel. Clinton skryter også av Clean Energy Challenge, som er et program for å gjøre byer og bebyggelse over hele USA mer miljøvennlig.

Trump er mer skeptisk. Han begynner sitt svar med at det fortsatt må undersøkes og forskes mer på «klimaendringer». Han bruker anførselstegn i svaret.

Trump setter også spørsmålstegn ved prioriteringene, og at vi kanskje heller burde fokusere på rent drikkevann til alle i verden eller å eliminere farlige sykdommer. Han trekker også fram utviklingen av nye energikilder eller matproduksjon som alternativer til å prioritere klimaendringene.

Om Internett

Internettet er helt sentralt i både lokal- og verdenssamfunnet, men det er sårbart. Kandidatene blir spurt om hva de vil gjøre for å beskytte infrastruktur og institusjoner mot cyberangrep.

Hillary Clinton har fått førstehåndskunnskap om hva dette kan føre til, etter at Wikileaks slapp massevis av eposter fra den hackede kontoen til kampanjesjef John Podesta.

Trump understreker først og fremst at den amerikanske staten ikke bør spionere på sine egne innbyggere. Han nevner ikke Edward Snowden-saken, men det kan virke som en henvisning.

Det vil ikke skje i en Trump-administrasjon, slår han fast. Trump er også opptatt av at internett-infrastrukturen beskyttes.

Clinton presenterer flere punkter for hvordan hun vil beskytte internett som et sted for fri flyt av informasjon. Hun sier også at privatpersoners privatliv må beskyttes, men at det må balanseres med sikkerhetsbehov på nettet. Denne balansegangen skal styres av sunn fornuft.

Clinton regner også cyberangrep som et hvilket som helst annet angrep.

Om energi

Et spørsmål handler om USAs energistrategi, som forskerne mener er enormt viktig, og som kan ha stor innflytelse på landets økonomi, miljø og utenrikspolitikk. Forskerne lurer på hva slags energistrategi kandidatene vil ha.

Trump er klar på at han vil jobbe for å gjøre USA energiuavhengig så fort som mulig. Det betyr at alle mulige energikilder bør utforskes, blant annet vind, sol og atomkraft, sier han.

Han ser også for seg at USA, Mexico og Canada kan bli de viktigste energiprodusentene i verden, noe som vil føre til en tryggere og mer produktiv verden.

Clinton vil gjøre USA til en «energisupermakt». Hun gjentar de samme tiltakene som i svaret sitt om klimaendringene, men hun mener også at det må innføres nye forurensning- og effektivitetsstandarder.

Vil støtte kullarbeiderne

Utvinningen av fossile brennstoff skal fortsette, men at det må skje på en ansvarlig måte. Veldig sensitive områder skal skånes. Hun definerer ikke hvilke områder det er snakk om.

Clinton vil også redusere skattesubsidier til oljeindustrien.

Hun avslutter med et litt kryptisk punkt om kullindustrien. Hun vil støtte lokale tiltak rettet mot folk som har jobbet med kulldrift, slik at de skal bli en viktig del av den økonomiske motoren i USA, som hun så pent sier det.

Clinton har tidligere hatt trøbbel med kullgruvearbeiderne, siden hun har sådd tvil om kullets framtid i USA, ifølge Politico. Hun har tidligere sagt at hun vil stenge kullgruveselskapene, men hjelpe kullgruvearbeiderne, ifølge Politifact.

Hvis du vil lese flere av spørsmålene med tilhørende svar, er det bare å følge denne lenken. Her kan du også lese svarene fra presidentkandidatene Gary Johnson og Jill Stein.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Saker fra våre eiere

NTNU

Millioner av dødsfall i verden kunne ha vært unngått hvert år, hvis folk hadde spist store mengder frukt og grønt, viser en ny, omfattende studie. Og man bør kanskje spise enda mer enn dagens anbefalinger om «fem om dagen» for å få størst effekt.

NMBU - Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Det blir ikke noe grønt skifte uten at jussen også endrer seg, mener forsker. Her er syv måter den kan bidra til bedre miljø.

Statped

Tegnspråk ligner mer på kinesisk enn på norsk. Det betyr at de som bruker begge, må forholde seg til to svært forskjellige språk. Hvordan påvirker det hjernen?

Saker fra våre eiere

NTNU

En tanke er en tanke. Den gjenspeiler ikke virkeligheten. Å lære seg å gruble mindre, har stor effekt for pasienter med depressive symptomer, viser ny forskning

NTNU

Vi tror kanskje at isbjørnangrep er den største faren på Svalbard. Men snøskred tar flere liv enn det bjørnen gjør. Snøskredforskere og teknologer jobber med å finne løsninger på problemet.

Handelshøyskolen BI

Terror er væpnet propaganda og er sjelden eller aldri er en trussel mot stater, hevder professor.

Donald Trumps nye nasjonale sikkerhetsrådgiver må ta stilling både til Russland og den mulige langsiktige trusselen fra Kina, mener forsker.

OL på Lillehammer i 2016 skulle hindre frafallet i norsk idrett. Forsker konkluderer med at arrangementet i stedet ble det brukt til å legitimere Norges idrettsforbund.