Saken er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - Les mer
For undersøke hvorfor celler begynner å samarbeide, har forskere sett på embryo-utviklingen i svamper. Her er svamper med flere embryoer inni seg. Embryoene utvikler seg til larver som svampen føder ved å skyte dem ut av en åpning i toppen.

Omvendt kreftjakt

Ved å finne svaret på hvordan celler begynner å samarbeide, får forskere kanskje også svaret på hvorfor de slutter med det. Det er nemlig det som skjer når en kreftcelle oppstår.

17.1 2016 04:00

Jon Bråte ved Institutt for biovitenskap forsker på hva som gjorde at encellede dyr ble flercellede. Prosessen som skapte flercellede dyr kan sammenliknes med omvendt kreft.

– Genetisk er encellede og flercellede dyr veldig like, så vi tror at forskjellene har noe å gjøre med hvordan genene reguleres, sier Jon Bråte ved Institutt for biovitenskap ved Universitetet i Oslo.

Dyrene utviklet seg fra encellede organismer og han sammenligner prosessen med omvendt kreft:

– Der kreft er celler som forsøker å bryte ut av kroppens fengsel slik at de kan dele seg evig, begynte cellene i det første dyret å samarbeide og fordele oppgaver. Det er trolig hvordan genene reguleres som avgjør forskjellen, mener Bråte.

Det tidligste dyret

Nylig har han vært med på en studie hvor målet var å undersøke hvordan genreguleringen kan fungere i noen av de enkleste dyrene.

– Vi har sett på svampen Sycon ciliatum, som tilhører en av de første dyregruppene som oppstod, sier han.


Slik ser det ut når man kutter opp en svamp.

Nøyaktig hvordan det første dyret så ut er det ingen som vet, men trolig ligger svaret i måten cellene fordeler oppgaver og samarbeider på. Ettersom forskjellen mellom genene til flercellede dyr og encellede organismer er så liten, har forskerne sett på hvordan disse genene reguleres hos de ulike organismene.

Hos mennesker er det et avansert system som regulerer genene, blant annet under fosterutviklingen. Mye av genreguleringen skjer gjennom såkalte lange ikke-kodende-RNA-er, eller lncRNA. Det er gener som ikke koder for et protein, men som bidrar til at enkelte gener er på eller av på bestemte tidspunkter i livet.

Søppel-DNA

Tidligere var dette ikke-kodende DNA-et en del av det forskerne kaller «søppel-DNA-et», men i de seneste årene har mange fattet interesse for dem.

– Hos mennesker er det allerede registrert rundt 10 000 slike ikke-kodende DNA-sekvenser, men så langt vet vi bare hva en håndfull av disse gjør.

– Dette betyr at vi egentlig vet veldig lite om hvordan søppel-DNA-et virker. Det er mye uenighet blant forskere om hvorvidt søppel-DNA er viktig eller ikke, men per i dag vet vi ikke nok, sier Bråte.

For undersøke hvorfor celler begynner å samarbeide, så Jon Bråte på embryo-utviklingen i svamper.

– Det vi vet er at hvis det er et sted i utviklingen genregulering er viktig, så er det under embryoutviklingen. Her er det kritisk at alt er nøye regulert. Derfor valgte vi å se på nettopp dette. Og ved å studere svamper kan vi kanskje få et innblikk i hvordan gen-reguleringen foregikk hos det aller første dyret.

I studien beskrev de rundt 1800 slike lncRNA-er i svampe-embryoer. Etter å ha kartlagt hvilke slike DNA-deler som var aktive til hvilke tidspunkter i embryoutviklingen, kunne de identifisere nettverk av lncRNA-er og protein-kodende gener.

Dette gir en idé om hvilken deler av fosterutviklingen disse DNA-trådene er med på å regulere.


Når man skal se hvor i svampen en lncRNA er aktiv, kan man hekte farge på RNA-et for å se det bedre. Svampen er vanligvis beige, men for å se det aktive lncRNA-et bedre kan man farge dem.

Omvendt kreft

– Det ser ut til å være et rikt repertoar av søppel-DNA som er med på å regulere utviklingen av flercellede organismer, men det er for tidlig å komme med noen bastante konklusjoner.

– Vi er blant de første som har sett på slik genregulering i svamper. Vi vet mye om hvordan arvematerialet ser ut, men likevel ikke så mye om hvordan det virker, understreker Bråte.

Genregulering kan påvirke hvordan celler samarbeider og hva de gjør.

– Derfor kan mer kunnskap om genregulering bidra til å vite mer om våre egne celler. Ved å finne svaret på hvordan celler begynner å samarbeide, får vi kanskje også svaret på hvorfor de slutter med det: som når en kreftcelle oppstår, sier Bråte.

Referanse:

Jon Bråte mfl: Regulatory RNA at the root of animals: dynamic expression of developmental lincRNAs in the calcisponge Sycon ciliatum. The Royal Society, desember 2015, doi: 10.1098/rspb.2015.1746.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse