Saken er produsert og finansiert av NTNU - Les mer

- Norsk bistand har ingen effekt

Aldri før har Norge gitt så mye i bistand. Men bistandsmilliardene fører ikke til mer fred og bedre menneskerettigheter i landene som mottar pengene.
23.2 2012 05:00


Studien viser at norsk bistand var høyere til land som eksporterer olje.

I 2010 ga Norge bort 27,7 milliarder kroner i bistand. Ifølge Norad, direktoratet for utviklingsarbeid, har Norge aldri gitt så mye i bistand før. Det var landene Brasil, Tanzania og Afghanistan som fikk mest.

Men det er den afrikanske regionen som totalt sett mottar mest penger, med land som Sudan på bistandstoppen.

Globaliseringsprofessor Indra de Soysa ved NTNU har forsket på hvilken effekt bistand har for fred og menneskerettigheter i mottakslandene.

Han ser ingen fredseffekt, men er derimot overbevist om at norske bistandspenger i Afrika blir brukt til våpenkjøp.

Generøs modell

Norsk bistand skal ifølge Norad tilbys der Norge regnes å ha særskilt kompetanse - som fredsbygging og menneskerettigheter. En av de store postene for norske bistandsmilliarder er derfor “godt styresett og sivilsamfunn” i mottakerlandet.


Indra de Soysa har forsket på effekten av bistand.

- Er det mulig å kjøpe fred og menneskerettigheter for bistandspenger? Hvis det er tilfelle, så har bistand en viktig rolle å spille i den økonomiske utviklingen, og kritikerne tar feil. Mange, inkludert Bush-regimet, forfektet bistand som en måte å bekjempe al-Qaida og stabilisere svake land på, sier de Soysa.

- Den skandinaviske bistanden er særpreget fordi den er generøs, og fordi skandinaviske land har en internasjonal rolle som moralske veivisere gjennom sin gavmildhet. Jeg ønsket derfor å finne ut om den skandinaviske bistanden har mer effekt enn bistand fra andre land, sier de Soysa.

Han har brukt data fra Verdensbanken, som viser bistandstransaksjoner fra regjering til regjering i perioden 1996-2009. Resultatet for norsk bistand var heller nedslående.

Veien til helvete

- Til tross for at Norge gir mest, har norsk bistand ingen effekt for mer fred og bedre menneskerettigheter, sier de Soysa, som er overbevist om at norske bistandsmidler i Afrika blir brukt til å kjøpe geværer og granater.

- Når et dårlig regime får bistandspenger for å bygge sykehus og skoler, kan det samme regimet bruke penger fra andre budsjettposter for å kjøpe våpen. Den internasjonalt anerkjente bistandsforskeren Paul Collier antyder at minst 40 prosent av afrikanske militærutgifter finansieres av bistandspenger. Norsk bistand er ikke et unntak fra denne virkeligheten, hevder de Soysa.

Han sier mange forskere ser på bistand som veien til helvete, fordi pengene hjelper diktatorer til å beholde makten, og fordi pengene ikke fører til en ønsket økonomisk utvikling.

England og Japan best – USA verst

England og Japan var de beste landene i de Soysas undersøkelse. Av de skandinaviske landene var det bare den danske bistanden som førte til bedre menneskerettigheter, mens USA var konsekvent i å hjelpe land som krenket menneskerettighetene. Dette var et av de mer robuste funnene.

Norsk bistand var dessuten høyere til land som eksporterer olje. Dette reiser spørsmål om norsk bistand er mer strategisk motivert enn bekjempelse av fattigdom.

- De fleste land som eksporterer olje, bør ha mulighet til selv å finansiere hjelp til sine fattige, sier de Soysa.

Han mener at den norske regjeringen må rette bistandspengene mot mer effektiv bekjempelse av fattigdom.

Bistand for dårlig samvittighet

- Fattige mennesker i fattige land er dårlige lobbyister i Oslo, og oljeselskapene kan lett vinne kampen. Dessverre er det svært vanskelig for vanlige folk å overvåke hvilke land som får hva og hvorfor. Dermed kan verdens regjeringer bruke bistand strategisk for å oppnå politiske mål, sier forskeren.

– Men hvis våre skattepenger kommer til diktatorer som bryter menneskerettighetene, er vi alle skyldige i overgrepene som gjøres mot befolkningen.

De Soysa mener at bistandsbudsjettene må knyttes til prosjekter som kan dokumenteres, som i antall nye skoler, og hvor mange flere mennesker som har fått mat.

- Hvis utfallet av bistand er svært variabelt, er bistand da bare en måte å kjøpe bedre samvittighet på?

- Ja, mange påpeker at bistand er en bot for andre måter som Vesten bruker for å ta rotta på verdens fattige. For eksempel eksportavtaler og internasjonalt lovverk som kun kommer de rike landene enda mer til gode, sier Indra de Soysa.

Hans forskningsartikkel om temaet, “Do Scandinavians do it better?”, skal etter planen publiseres i tidsskriftet International Studies Quarterly.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Emneord