Saken er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - Les mer

Udemokratisk norsk modell

I flere tiår har Norge erklært seg som verdensmester i bistand. De siste årene også som humanitær stormakt. - I kampen for demokrati internasjonalt er det i virkeligheten utviklet et udemokratisk og ikke-pluralistisk system i Norge, hevder historiker Terje Tvedt.
19.8 2003 07:00


“Terje Tvedt.”

Under en sluttkonferansen 26. august avleverer Makt- og demokratiutredningen sine hovedkonklusjoner. I dag ble de siste bøkene og rapportene fra utredningen publisert, en uke før konferansen.

Terje Tvedts bok “Utviklingshjelp, utenrikspolitikk og makt. Den norske modellen” er en av disse. Dette er den første boken som i et maktperspektiv omhandler norsk utviklingshjelp og utenrikspolitikk, samt hvordan Norge er blitt endret som resultat av den politiske ledelsens globale ambisjoner. Forfatteren er professor og forskningsleder ved Senter for utviklingsstudier ved Universitetet i Bergen.

Den norske modellen

Det svært tette samarbeidet mellom staten, frivillige organisasjoner og forskningsinstitutter beskrives som “Den norske modellen”. I 2003 er flere tusen ansatte i statsforvaltningen, i rundt 150 frivillige organisasjoner, på forskningsinstitutter og universiteter knyttet opp til norsk politikk i Afrika, Asia og Latin-Amerika.

- Hvert år forvalter dette systemet rundt 15 milliarder kroner. I 2003 vil norske frivillige organisasjoner motta om lag tre milliarder kroner fra Utenriksdepartementet til sitt arbeid. De driver bistand og nødhjelp i over 100 land og er involvert i nærmere 10 000 prosjekter, sier Tvedt.

Manglende politisk debatt

Tvedt viser at det er bygd opp en gigantisk PR-kampanje for den gode sak, og analyserer dens konsekvenser for det norske demokratiet og for norske oppfatningen av Norges rolle i verden.

- Hvorfor er Norge aktive på Sri Lanka og ikke i Nepal? Hvorfor har Norge investert mange hundre millioner i Sudan men så å si ingenting i Kongo eller Rwanda, spør Tvedt.

Han poengterer at Norges konkrete politikk ikke kommer som et resultat av en politisk debatt eller som følge av en utenrikspolitisk plan.

- Stortinget utviser på dette feltet ingen aktivisme, de har snarere abdisert og er stort sett opptatt av skammens grense, det vil si av bistandens størrelse snarere enn politikkens konkrete innhold og faktiske konsekvenser.

Partiene får også store beløp til informasjon om uland fra NORAD og til bistandsprosjekter fra departementet.

- Partiene har altså underkastet seg den utøvende makt, som blir dommer over partiene, det vil si at forholdet mellom statsmaktene er snudd på hodet. Det er tvilsomt om dette er effektiv politikk, men det er uomtvistelig at dette ikke er i tråd med norsk statsskikk.

En merkevare med bismak

- Oslo-kanalens suksess i Midtøsten-forhandlingene ble den norske modellens mønstereksempel. Den norske stats markedsføring internasjonalt knyttes til Den norske modellens fortrinn. Baksiden av modellen er at i kampen for demokrati internasjonalt, er det i virkeligheten utviklet et udemokratisk og ikke-pluralistisk system i Norge. Et nytt fenomen er oppstått - et nasjonalkorporativt system. Norsk korporativisme tilhører altså likevel ikke fortiden. Dette systemet med spesielle former for makt og maktmekanismer kaller jeg for “Det nasjonale godhetsregimet”, uttaler Terje Tvedt.

Denne nye formen for korporativisme minner ifølge Tvedt bare svakt om tradisjonell arbeidslivskorporativisme. Organisasjonene representerer på dette feltet ofte ikke det sivile samfunnet, men opererer som kontraktører for departementet.

- De snakker om verdien av frivillighet og det sivile samfunn, men i større og større grad går de på statslønn. Forskningens uavhengighet er i stor grad blitt en illusjon. De frittstående forskningsinstituttene på feltet kan ikke overleve uten Utenriksdepartementets støtte. På universitetene arbeider flere og flere professorer som lavt lønnede bistandsarbeidere på NORAD-finansierte prosjekter, og færre og færre har tid eller økonomiske muligheter til å drive noe i nærheten av fri, uavhengig forskning.

Elitesirkulasjon

Det sørpolitiske systemet forvalter betydelige midler. Nettverket av personer innen dette systemet er begrenset og flere bytter hatter. Terje Tvedt viser at et lite antall personer sirkulerer mellom ledende posisjoner i stat og organisasjonsliv, samtidig som de samme personene, ofte uten åpenhet og parlamentarisk kontroll, fordeler systemets ressurser seg imellom.

- Resultatet er ikke sjelden bedervede beslutninger. Dette innebærer at de rasjonelle alternativene ikke velges, fordi særinteressene intervenerte, men alltid kamuflert som allmenninteresse. Tidligere statsledere blir ledere av “uavhengige og frivillige” organisasjoner - og omvendt. Forskere er forskerpolitikere og politikerforskere, og svært mange møter seg selv i døra eller svingdøra.

Må tenkes nytt

Boken “Utviklingshjelp, utenrikspolitikk og makt. Den norske modellen” viser at det kanskje er nødvendig å tenke nytt omkring organiseringen av utenrikspolitikken og utviklingshjelpen.

- Det kan neppe være tvil om at Norges muligheter som internasjonal aktør hemmes av den kollektive kapitulasjon overfor Det nasjonale godhetsregimets retorikk og symboler. Som Kundera ville ha sagt, er den nettopp derfor ennå umoden, og ikke sjelden uklok, og paradoksalt nok, ofte umoralsk, sier Terje Tvedt.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Saker fra våre eiere

Oslo universitetssykehus

Forskere ved Oslo Universitetssykehus vil automatisere jobben som gjøres av legespesialister i dag. – Flere pasienter vil få mer treffsikker behandling, mener prosjektleder Håvard E. Danielsen.

SINTEF

Renere vedfyring kutter helsekostnader og gir miljøgevinst, ifølge ny rapport.

Nordlandsforskning

Unge lovbrytere risikerer å vente i over ett år før oppfølgingen av dem starter.

Saker fra våre eiere

Havforskningsinstituttet

Det er konklusjonen etter at forskarar har gått gjennom all tilgjengeleg kunnskap om temaet.

Universitetet i Stavanger

Frykt for ryktespredning hindrer mange unge i å søke hjelp for mentale problemer.

NIBIO

De er knøttsmå og blir ofte uglesett, men ikke alle er farlige for miljøet.

Forskeren forteller:

Når ungdom presses til å drive med idrett, og voksne bestemmer hvordan de skal gjør det, da blir idrettsungdom lei. Men du kan unngå at barna dine mistrives, blir stresset og presterer dårlig på sikt.

Dinosaurenes historie må skrives om, sier britiske forskere etter en ny enorm analyse. Det vil uten tvil ryste fagfolk verden over, men hvis forskerne har rett, løser de flere uløste gåter.

En ubehagelig realitetsorientering kan være i vente for britene når de setter i gang den formelle prosessen for utmelding av EU. 

Podcast:

Når det begynner å gå dårlig i et romantisk forhold, en bedrift, et politisk parti, eller til og med et land, står du overfor tre valg. Skal du stikke av, klage på tingenes tilstand, eller være lojal?