Slik ser en tegner for seg at marken kan ha jaktet på fisk i havet.

Denne marken ble to meter lang

Gigantisme kaller biologer det når evolusjonen går av skaftet og gjør noen dyr ekstra store. I Canada har forskere nå funnet fossiler etter en mark som ble inntil to meter lang og hadde mye større kjever enn andre marker.

28.4 2017 04:00

Marken som levde for så lenge som 400 millioner år siden var utstyrt med de største kjevene forskere har sett på mark til nå. Forskerne bak funnet har oppkalt dyret etter bassisten Alex Webster i det amerikanske death metal-bandet Cannibal Corpse.

Websteroprion armstrongi levde i havet.

Forskerne vet ikke hva den levde av, men de store kjevene tyder på at marken kan ha vært et rovdyr som fanget småfisker med kjevene og dro dem med seg ned i et hull i sjøbunnen.

Gigantisme for 400 millioner år siden

Marken som geologiprofessor Mats Eriksson fra Lunds universitet i Sverige oppdaget sammen med en kanadisk og en britisk kollega, har i flere år ligget uoppdaget i et museum i Toronto. Den ble funnet i steinprøver hentet under geologisk feltarbeid i en lite utforsket del av Ontario-provinsen på 1990-tallet.


Kjevene til Websteroprion armstrongi. (Foto fra forskningsartikkelen)

En interessant side ved funnet er at gigantisme hos dyr eksisterte for så lenge som 400 millioner år siden. Gigantisme innebærer at evolusjonen gir et dyr en uvanlig stor kropp, fordi det slik får konkurransefordeler.

– Gigantisme blant marker later til å ha vært begrenset til denne ene grenen, sier Eriksson til den svenske nettavisen forskning.se.

Meitemark kan bli 30 centimeter

Nålevende dyr som elefanter, flodhester og sjiraffer har alle tre utviklet seg til giganter på hver sine områder. Likevel utgjør dagens giganter bare en liten prosent av alle de gigantiske dyrene som noen gang har levd. Gigantisme er spesielt kjent hos dinosaurer.

Selv om marken Websteroprion armstrongi er stor, setter den ikke lengderekord.

Kjempeslimmarken (Lineus longissimus) som holder til i fjæra på norskekysten opp til Trondheimsfjorden, blir mellom 5 og 15 meter lang. Men den blir bare 5 til 10 millimeter bred.

I Norge har vi i dag 27 arter meitemarker og den største av dem, Stormeitemarken, kan bli 30 centimeter lang.

Mange ulike dyr har opprinnelig hatt en avlang, ormelignende kroppsform. Derfor brukes ikke lenger mark i biologiens systematisering av dyr i ulike arter.

 

Referanse:

Mats E. Eriksson og kolleger: «Earth’s oldest ‘Bobbit worm’ – gigantism in a Devonian eunicidan polychaete», Nature-Scientific Reports, februar 2017. Artikkelen.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse