Den har kanskje ingen nålevende etterkommere og forskerne sliter med å plassere den i forhold til andre typer dyr.

Men for mer enn 500 millioner år siden levde og trivdes det mystiske tulipandyret.

Sjødyra som levde i tidsperioden kambrium (545 til 495 millioner år siden) var en fargerik gjeng, som plant annet rommet monsterreka Anomalocaris og den underlige Hurdia.

Anus på hodet

Det nyeste tilskuddet på stammen er det tulipanlignende dyret Siphusauctum gregarium som var tjue centimeter høyt og levde på havbunnen.

Det hadde en lang stengel, en fot som forankret den på bunnen og en tulipanformet kropp. Kroppen var utformet slik at dyret kunne pumpe vann inn i kroppen og hente ut næringsrike partikler.

Dyret besto ellers av en indre munn, en mage og en anus på toppen.

Forskerne vet ikke, men tror at det kanskje kunne bevege seg langs havbunnen ved å løsne foten.

Burgess Shale

Forskere fra University of Toronto og Royal Ontario Museum i Canada har beskrevet dyret etter tallrike fossilfunn i det berømte Burgess Shale Formation i Rocky Mountains.

Ikke mindre enn 1133 fossile eksemplarer er kommet for en dag mellom 1983 og 2010.

Skiferlagene i Burgess Shale Formation er en gullgruve for forskere på jakt etter fossiler av dyr fra kambrium. Fossilene av tulipandyret er funnet i en mindre kjent del av området, et par kilometer unna de mest utforskede delene.

Siphus

Tulipandyret har fått sitt latinske sleksnavn etter siphus - kopp eller drikkebeger.

Det indre av dyret har en sekskantet form organisert rundt et senter.

Den uvanlige kroppsfasongen, kombinert med at vi mangler kunnskap om lignende utdødde eller nålevende arter, gjør at det er vanskelig å vite hvordan dyret levde, skriver forskerne i en artikkel i tidsskriftet PLoS ONE.

Stor

Dyrelivet i denne perioden var preget av mange små dyr, og i denne knøtteverdenen var S. gregarius blant de større.

Den kan ha brukt noen kamlignende strukturer inne i kroppen til å filtrere ut næring fra sjøvannet.

Tulipandyret levde i store grupper, men det er ingen spor av at de samarbeidet i kolonier. I de fossilholdige skiferlagene er de noen steder funnet tett i tett, antagelig etter å ha blitt begravd av undersjøiske ras.

Det er likhetstrekk med ribbemaneter, en type maneter som lever i dag, men antagelig ikke noe slektskap.

Referanse:
Lorna J. O’Brien og Jean-Bernard Caron: “A New Stalked Filter-Feeder from the Middle Cambrian Shale, British Columbia, Canada,” PLoS ONE, 18. januar 2012.

Illustrasjon på forside: Marianne Collins.