En larve av arten Galleria mellonella, bedre kjent som voksmøll, tygger hull i plast.

Denne larven spiser plast

Men vi trenger veldig mange voksmøll-larver før de holder tritt med forsøplingen vår.

25.4 2017 04:00

Voksmøll, også kjent som bimøll, er en gråbrun sommerfuglart med et vingespenn på drøyt to centimeter. Den er også kjent for å ha veldig god hørsel.

Navnet har den fått fordi den legger eggene sine i bikuber. Der spiser larvene seg store på den søte voksen.

For biene og birøkteren er den en upopulær gjest. Larven legger igjen seige ekskrementer som i verste fall kan gjøre at biene flytter ut. Norges Birøkterlag anbefaler nedkjøling eller behandling med eddiksyre for å hindre at honninghøsten blir ødelagt.

Men larvene kan kanskje gjøre nytt på andre måter. Det viser seg nemlig at de også spiser plast.

Hell i uhell

– Larven til Galleria mellonella [det latinske navnet på voksmøllen] er i stand til å bryte ned polyeten, en av de seigeste, mest motstandsdyktige og mest brukte formene for plast, sier Federica Bertocchini ved Institutt for biomedisin og bioteknologi i Cantabria i Spania i en pressemelding.

Det oppdaget hun og forskerkollegaene ved en tilfeldighet da en plastpose med vokslarver plutselig var full av hull.

Dette er ikke den første larven i verden som har vist at den kan spise plast. Professor Anne Sverdrup-Thygeson ved NMBU skrev i fjor om melbillelarver som har den samme evnen på forskning.no-bloggen «Insektøkologene».

Slik ser en voksen voksmøll ut. (Foto: dhobern, Creative Commons BY 2.0)

Voksmøll-larvene til Bertocchini nøyde seg ikke med å fortære plasten. Plasten ble endret kjemisk til etylenglykol, som vi kjenner bedre fra frostvæske til bilen. Forskerne tror det er fordi det å fordøye honningvoks og polyeten innebærer å bryte ned samme typer kjemiske forbindelser.

– Voks er en slags «naturlig plast». Den har en kjemisk struktur som ikke er ulik polyeten, sier Bertocchini.

Kollega Paolo Bombelli fra Universitetet i Cambridge forteller at larven produserer noe, kanskje et enzym, som bryter de kjemiske bindingene. Dette noe lages kanskje i spyttet eller av bakterier i tarmen.

– Det neste skrittet blir å prøve å identifisere den molekylære prosessen og se om vi kan isolere det ansvarlige enzymet, sier Bombelli i en pressemelding.

Kan de løse søppelproblemet?

Forskerne er nøye med å presisere at det er nødvendig med veldig mye mer forskning før voksmøll kan settes inn i kampen mot plastsøppel. Men vi kan jo spekulere litt:

Hvor mange voksmøll-larver trenger vi for å spise opp jordas overskuddslager av plast?

Visste du at…

Hvis du steker en voksmøll-larve i olje, vil den eksplodere og få fasong som popkorn. (Kilde: Wikipedia)

Studien viser at 100 larver spiste 92 gram handlepose i løpet av 12 timer. Setter vi dem til å spise 24 timer i døgnet, klarer hver av dem 671,6 gram i løpet av et år.

Ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå kvittet norske husholdninger seg med 37 000 tonn plastavfall i 2015. Da trenger vi 55 millioner larver i Norge. Det er bare ti på hver av oss det.

Hvis vi ser på hele verden, skrev forskning.no i 2015 at det produseres 275 millioner tonn plast i året. Det er jobb for over 400 milliarder larver det. På døgnvakt!

Og ennå har vi ikke begynt på de enorme plastmengdene som flyter rundt i havet og naturen.

Kanskje får vi et larveproblem isteden?

Referanse:

Bombelli, Howe og Bertocchini: Polyethylene bio-degradation by caterpillars of the wax moth Galleria mellonella. Current Biology, april 2017, doi: 10.1016/j.cub.2017.02.060. Sammendrag

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse