Saken er produsert og finansiert av Universitetet i Bergen - Les mer

En skål for brunsneglen

En skål eller isboks med øl er en effektiv felle i kampen mot den forhatte brunsneglen, viser undersøkelser ledet av professor Christoffer Schander ved Universiteten i Bergen (UiB).
7.7 2005 05:00


“Brunsneglen tiltrekkes av øl, men professor Christoffer Schander tror ikke lettøl (bildet) gjør samme nytten som vanlig øl. Aller helst bør ølet være mørkt. (Foto: Runo Isaksen)”

- Det finnes mange kommersielle sneglefeller på markedet, men de er ganske dyre. Vi ville finne ut hvor effektiv en slik kommersiell felle er sammenlignet med en enkel, hjemmelaget variant, sier Schander, som er professor i marin biodiversitet ved UiB.

- Vi fylte noen centimeter øl på en vanlig isboks og gravde den ned, og den viste seg å være akkurat like effektiv som den kommersielle fellen.

Isboksen må ha lokk på, for å hindre regnvann i å trenge inn. For at sneglen skal finne veien inn må man derfor skjære ned kantene på alle fire sider, men la selve hjørnene få beholde sin opprinnelige høyde.

Etter at øl og lokk er på plass, plasserer man boksen slik at langsidene ligger helt i plan med bakken, mens hjørnene og lokket altså stikker noe opp.

Tiltrukket av øl

Den kommersielle fellen som Schanders forskningsteam testet ut, hadde også øl som åte, men dessuten noen svarte gryn etter hemmelig oppskrift.

- Vår isboks med bare øl oppi fungerte like godt som den kommersielle fellen med øl og gryn. Snegler tiltrekkes generelt av øl, de liker den sterke duften.

- Amerikanske studier viser at mørkt øl fungerer bedre enn lyst, men her i Bergen kan man godt være patriotiske og benytte Hansa, forsikrer Schander, som selv har gode venner som har testet isboks-metoden i Bergen.

- Det fungerte helt fint. Men jeg tror ikke at lettøl eller alkoholfri vare har samme effekt som vanlig øl. Når man fjerner alkoholen forsvinner nemlig også noe av den sterke, karakteristiske lukten.

Jobb for hele nabolaget

Isboksen bør tømmes et par ganger i døgnet, slik at den ikke blir overfylt og sneglene bare kryper rett ut igjen. Faktisk kan sneglene holde seg levende i øl i opptil et par døgn, og de kan også fritt forlate boksen når som helst, ut den samme veien som de kom inn.

- Men det gjør de ikke. Formodentlig fordi de har det så godt i ølet, mener Schander.

- Den beste måten å tømme boksen på, er å ha sneglene i en plastpose i fryseren i noen timer. Deretter kaster man dem i søppelet, ikke i naturen, for da blir de bare til ekstraføde for andre brunsnegler.

Hver brunsnegle legger 300-400 egg i løpet av sommerhalvåret. Så det beste er å være tidlig ute, påpeker Schander.

40 000 beunsnegler

- Tar man én brunsnegle om våren, slipper man å ta 400 om høsten, når eggene er klekket ut. Brunsneglene er hermafroditter, så de har også muligheten til å befrukte seg selv om de ikke finner en partner på veien.

- Jeg har snakket med hageeiere som har plukket bortimot 40 000 brunsnegler i løpet av en sesong, så det er klart at dette er et kjempeproblem for mange. Men å utrydde snegler i egen hage har liten effekt, for de sprer seg fort.

- Hele nabolaget må dra sammen om man skal få resultater.

Tilpasset norske forhold

Brunsnegleproblemet er ekstra stort på Vestlandet, hvor det fuktige klimaet gir perfekte vekstvilkår. Dessuten er ikke den norske varianten av brunsneglen lenger noen ren rase, påpeker Schander, for den har paret seg med den svarte skogsneglen.

- Den opprinnelige brunsneglen er lysebrun. Sneglene vi ser i dag, forgreiner seg over hele fargeskalaen fra lysebrun til svart. Dette har vært en meget god strategi fra sneglens side, for den har lyktes i å tilpasse seg nordiske forhold.

- Før trodde man at kalde vintre ville ta knekken på den, men slik er det altså ikke, sier Christoffer Schander.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse