Saken er produsert og finansiert av NILU - Norsk institutt for luftforskning - Les mer
Bare veier betyr mer støv, og mer støv betyr også mer luftforurensning.

Hvorfor er det mer støv i lufta om våren?

Spør en forsker:

Fuglene kvitrer, sola skinner og ungene får på seg joggesko. Like sikre vårtegn som at luftkvalitetsvarselet blinker i gult, oransje og rødt.

19.3 2015 05:00

Luftkvalitet.info kan du gå inn og sjekke luftkvalitetsvarselet for en rekke byer og tettsteder i Norge.

De siste dagene har det lyst både rødt og oransje her og der – hva kommer det av?

Forsker Ingrid Sundvor ved Norsk institutt for luftforskning (NILU) vet svaret:

– Bare veier betyr mer støv, og mer støv betyr også mer luftforurensning. Mange av de partiklene som nå virvles opp fra veier og gater, har vært bundet opp i snø og is gjennom vinteren.

– Så når sola titter fram blir flere måneders støvsamling sluppet ut i det fri. Blåser det i tillegg forsterkes oppvirvlingen, og svevestøvet kan føres både høyt opp og langt av sted, sier Sundvor.

Støvmengde fra by til by

Mengdene svevestøv varierer fra by til by. De siste dagene har for eksempel Drammen hatt flere episoder der mengdene svevestøv har brutt med grenseverdiene. Det vil si at mengden svevestøv i luften har passert den tillatte konsentrasjonsgrensen i en gitt tidsperiode.

Det samme har skjedd i Skien-området, på Hamar, i Bærum og i Oslo.

– Det er mange årsaker til at svevestøvmengdene varierer fra by til by, forklarer Sundvor.

– Nedbør i form av regn eller snø hjelper til med å binde støvet til bakken. I de byene der de bruker magnesiumklorid i veisalt og til å binde støv, ser vi også at mengdene svevestøv går ned.

Piggfrie dekk er også bra for luftkvaliteten. Oslo og Bergen var oppe i 86 prosent piggfritt i fjor, Stavanger ligger på 72 prosent, Lillehammer på 48 prosent og mer værharde Tromsø helt nede på 13 prosent.

– Det handler rett og slett om at piggfrie dekk river opp mindre av veidekket, og dermed blir det mindre partikler på og i lufta langs veibanen, sier Sundvor.

Opp og ned

Svevestøvet i norske byer kommer i to utgaver:

Støvpartikler med en diameter på 10 mikrometer (tusendels millimeter) og lavere blir ofte kalt PM10. Disse partiklene kommer først og fremst fra mineraler, som fra slitasje på vei og oppvirvling av støv.

Støvpartikler med en diameter på 2,5 mikrometer og lavere kalles PM2,5. Denne typen svevestøv kommer for det meste fra forbrenningsprosesser som vedfyring, eller fra eksos.


– Unngå de mest trafikkerte områdene i rushtida, anbefaler Ingrid Sundvor.

Når Sundvor ser på disse dagers måledata fra Luftkvalitet.info, er det hun ser ganske typisk for våren.

– De målte mengdene av det grovere svevestøvet, PM10, stiger. Særlig på fine, tørre dager ser vi høye topper. Samtidig ser vi at med varmen synker mengdene fint svevestøv, og det kommer av at mange slutter med vedfyring på denne tiden av året.

Ta omveien

Å puste inn svevestøv er ikke sunt. Selv i meget lave konsentrasjoner påvirker disse små partiklene helsa vår. Faktisk har forskerne ikke kunnet finne noen konsentrasjon som er lav nok til at svevestøv ikke utgjør noen helsefare.

Særlig luftveis-, hjerte- og karsykdommer er forbundet med svevestøv, og over tid kan det også øke risikoen for lungekreft og kronisk lungebetennelse.

Forsiktig i rushtida

Så hva kan man gjøre for å redusere risikoen når man nå en gang bor i en by, sola skinner og støvet svever langs gatene?

– Unngå de mest trafikkerte områdene i rushtida, anbefaler Sundvor.

– Kan du gå eller sykle en omvei, gjør heller det enn å oppholde deg langs hovedveiene lenger enn nødvendig. La bilen stå hvis du kan, og husk også å skru på resirkulering av lufta i bilen før du havner i en kø eller kjører inn i en tunell.

– Hjemme bør du lufte via vinduer som vender vekk fra trafikken, og har du en gammel vedovn, anbefaler vi også at du bytter til en rentbrennende utgave, sier hun.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Fakta om svevestøv

Hvert år dør mellom 1000 og 2000 personer i Norge for tidlig av sykdommer som er forårsaket av svevestøv. Like før jul slo en rapport også fast at flere Oslo-beboere dør i dagene etter høye utslipp enn ellers i året.

Svevestøvet er de små partiklene som til enhver tid er i luften du puster inn. Den største enkeltkilden til svevestøv er biltrafikken, der de største kildene er sotpartikler fra dieselbiler og piggdekk som sliter på veibanen. Vedfyring er en annen kilde til svevestøv.

Partiklene fra svevestøvet er så små at de går inn i lungene og kan føre til akutte og kroniske helseeffekter. 40 prosent av dem som bor i nærheten av en sterkt trafikkert vei, får helseplager som følge av svevestøvet.

Kronisk syke, kolspasienter, gravide og små barn er spesielt utsatt.

Kilde: NRK og NTB