Saken er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - Les mer

Flyreiser er verst for klimaet i fremtiden

Engangsavgiften på nye biler har kuttet utslippene med 40 prosent siden 2006. Fly- og godstransporten byr på store utfordringer i fremtiden.
18.6 2014 11:20


Flyreisene til folk flest er fremtidens klimaversting.

I går kom nyheten om at nye personbiler i Norge slipper ut stadig mindre klimagasser.

Ifølge en ny rapport i Tempo-prosjektet har engangsavgiften, som straffer kjøp av biler med høye CO2- utslipp og belønner lav- og nullutslippsbiler, bidratt til å redusere CO2-utslippene fra nye biler med nesten 40 prosent siden 2006.

Videreføres og strammes engangsavgiften, kan kuttene i utslipp fra personbiler bli over 60 prosent innen 2050. 

Men selv med store kutt i utslipp fra personbiler er det fortsatt nødvendig å kutte i klimagassutslippene fra andre deler av transportsektoren.

Mørke skyer på himmelen

– Skal Norge kutte sine utslipp i tråd med målet om å begrense oppvarmingen til under to grader, må utslippene fra hele transportsektoren ned, sier Knut Alfsen fra Cicero Senter for klimaforskning.

Spesielt flytransporten byr på mørke skyer i horisonten. Forskning gjennomført av Tempo viser at til tross for at gjennomsnittsborgeren i Norge flyr bare fire ganger i løpet av et år, er det disse reisene som påvirker klimaet mest.


Engangsavgiften har fungert etter hensikten til nå. Den er aksepteres også av befolkningen. Dersom avgiften strammes til i fremtiden, kan utslippene fra personbiler kuttes med over 60 prosent i 2050.

Grunnen er dannelsen av kondensstriper og fjærskyer, som fanger varme i atmosfæren. Klimaeffekten fra disse skyene kan være like stor som for utslipp av CO2, men er ikke regulert i noen avtaler.

Også utslippene fra godstransport må ned, og mest mulig godstransport mellom norske byer må flyttes fra vei til bane. Skal det skje, må det investeres i utvikling av godsterminaler og krysningsspor.

Store mengder gods finner veien til Norge fra Europa langs landeveien. Jernbanen har bare fem til ti prosent andel av den transporten som skjer over Svinesund og Halden.

– Får vi opp den andelen, kan vi kutte betydelige mengder CO2. Dette krever samarbeid over landegrensene og en bevissthet om at den norske jernbanen ikke slutter ved svenskegrensen, men er en del av et internasjonalt nettverk, sier Lasse Fridstrøm fra Transportøkonomisk institutt, som er prosjektleder for prosjektet.

Nordmenn aksepterer restriktive tiltak

– Kombinasjonen av pisk og gulrot, engangsavgift og elbilprivilegier har vært svært effektiv, sier Fridstrøm.

Om vi tenker oss at ikke-ladbare biler med forbrenningsmotor fases ut allerede i 2030, kan utslippet i 2050 være redusert med 85–90 prosent sammenlignet med 2013.

Denne utfasingen kan skje gradvis som følge av at avgiftene styrer utviklingen i den retningen over tid, eller som følge av at myndighetene i 2040 innfører et forbud mot annet enn nullutslippsbiler og ladbare biler.

Utviklingen vil ikke skje av seg selv, men vil bare finne sted hvis det finnes politisk vilje og aksept i befolkningen.

Knut Alfsen påpeker at det finnes tegn til slik aksept:

– Nordmenn har vist seg villige til å akseptere relativt kraftige restriktive virkemidler, hvis de opplever at de virker etter hensikten: vi er positive til køprising og villige til å legge en krone på drivstoffprisen, hvis avgiftsinntektene øremerkes til miljøtiltak, sier Alfsen.

Bilbrukeren sparer penger


– Kombinasjonen av pisk og gulrot, engangsavgift og elbilprivilegier har vært svært effektiv, sier Lasse Fridstrøm fra Transportøkonomisk institutt, prosjektleder for Tempo-prosjektet.

Om gjennomsnittsutslippet fra personbiler halveres, vil samfunnet spare kostnadene til rundt 1,3 milliarder liter fossilt drivstoff per år sammenlignet med 2013, mens bilbrukerne sparer i størrelsesorden 18 milliarder kroner i året.

Riktignok vil det i stedet påløpe kostnader til strøm. Men disse kostnadene vil være vesentlig lavere, fordi elektriske motorer i gjennomsnitt er tre ganger så energieffektive som forbrenningsmotorer.

En bilpark bestående av lav- og nullutslippsbiler vil imidlertid gjøre det billigere å kjøre bil og dermed kunne føre til flere biler på veiene.

Det vil i fremtiden fortsatt være viktig å bygge ut kollektivtransporten og gjennomføre en arealpolitikk som favoriserer sykkel og gange, selv om persontransporten skulle bli utslippsfri, sier Fridstrøm.

Les hele rapporten Vegen mot klimavennlig transport

Les mer om transport og klima

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse