Saken er produsert og finansiert av Høgskolen i Sørøst-Norge - Les mer

Engasjement viktig for helsa

Engasjement er viktig for at vi skal trives på jobben. Det er nær sammenheng mellom det engasjementet vi viser på jobben og i hvilken grad vi opplever at vi bestemmer selv, har sosial støtte og at det blir stilt krav til oss.
31.8 2012 05:00


(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

Professorstipendiat Steffen Torp ved Høgskolen i Vestfold og hans medforskere fra Norge og Spania tar som utgangspunkt at jobbengasjement kan være et relevant mål for jobbrelatert helse.

I tidsskriftet Health Promotion International presenterer de en studie blant over 600 norske arbeidstakere.

Temaet i undersøkelsen er hva som påvirker arbeidstakeres jobbengasjement og om det er noen sammenheng mellom jobbengasjement og symptomer på depresjon.

Settingen er viktig

- Mye av forskningen omkring helse og arbeid handler om å identifisere risikofaktorer for ulike sykdommer og skader, forklarer Torp.

Han er i sin forskning spesielt opptatt av at sykdom og helse ikke bare bestemmes av livsstilen vår, men også av den settingen vi lever i.

- Vi vet at arbeidsplassen for mange arbeidstakere kan være av stor betydning, både fordi den kan føre til at man blir syk, men også fordi den kan bidra til å gi oss et godt liv eller god helse.

- Ofte anbefaler forskerne endringer i livsstil og helseatferd. Dette er viktig, men det er like viktig å undersøke hvilke faktorer på arbeidsplassen som fremmer helse, sier Torp.

Utmattelse eller engasjement

I forskningen defineres helse som regel som fravær av sykdom, men spør man menigmann, definerer han eller hun det ofte som mestring, engasjement, livskvalitet eller lignende.

Torp antyder at det kan være to ulike prosesser til god helse:

- Den patogene prosessen, som fører til utmattelse, utbrenthet og sykdom, og den helsefremmende eller salutogene prosessen som fører til mestring, læring, proaktiv atferd og gode prestasjoner.

- Det blir derfor viktig å forstå hvilke faktorer i arbeid som påvirker henholdsvis den patogene og den salutogene prosessen, og hvordan disse prosessene påvirker hverandre, mener han.

- I vår studie har vi valgt å ta utgangspunkt i jobbengasjement fordi vi mener det er et godt mål for arbeidsrelatert helse definert som noe annet enn fravær av sykdom, sier han.

Vi liker at det stilles krav

Forskerne fant en klar sammenheng mellom høyt jobbengasjement og jobbressurser som selvbestemmelse og sosial støtte på jobben.

- Videre fant vi at arbeidstakere det stilles høye krav til er mer engasjert i jobben enn arbeidstakere det stilles lave krav til, forutsatt at de samtidig selv kan bestemme mye på jobben og at kolleger og ledelse er støttende.

- På den annen side fant vi at personer med dårlig psykososialt arbeidsmiljø rapporterte mer symptom på depresjon enn de med et godt psykososialt arbeidsmiljø.

- Våre analyser tyder på at denne sammenhengen skyldes at dårlig psykososialt arbeidsmiljø fører til lavt engasjement som igjen fører til depresjon, sier Torp.

Engasjement lønner seg

Tidligere undersøkelser har vist at engasjement har klare positive virkninger for bedriften. Torp nevner eksempler som økt kundelojalitet og redusert ønske om å bytte jobb.

- Det er all mulig grunn til å tro at dette i sin tur har positive økonomiske virkninger for bedriften.

- Dessuten kan engasjement ha positive virkninger for den enkelte ved at det fører til økt selvtillit, proaktiv atferd og at man i det store og hele blir mer tilfreds med livet, sier han.

Positive forhold som mestring, selvtillit og engasjement er nøye forbundet med hverandre og det er  opplagt at de påvirker hverandre gjensidig. I en holistisk definisjon av helse vil slike forhold utgjøre ulike aspekt ved begrepet helse.

- Vi mener derfor at jobbengasjement kan sees som et mål for arbeidsrelatert helse og at engasjement på arbeidsplassen er en viktig faktor som HMS-medarbeidere og bedriftshelsetjenesten bør kunne være med på å fremme, sier Torp videre.

- Vi tror også at fremming av jobbengasjementet blant arbeidstakere er noe som ulike grupperinger kan gå sammen om: Personaldirektører, økonomer og toppledere, som muligens er mest opptatt av å øke produksjonen, og HMS-medarbeidere som i første rekke fokuserer på  helsefremmende og forebyggende arbeid, avslutter Torp.

Referanse:

Torp m.fl.: Work engagement: a practical measure for workplace health promotion?Health Promotion International, published online: June 11, 2012, doi: 10.1093/heapro/das022 .

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse