Saken er produsert og finansiert av UiT Norges arktiske universitet - Les mer

Har det bedre hos egen slekt

Barn i slektsfosterhjem får mindre atferdsproblemer og mindre psykiske problemer enn barn i ordinære fosterhjem, viser ny forskning.
25.3 2009 05:00


(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

Omsorgssvikt og mishandling har negative konsekvenser for barn, familier og lokalsamfunn rundt omkring i verden.

Barn som blir mishandlet eller grovt forsømt kan bli flyttet fra hjemmet og plassert i fosterhjem. I den vestlige verden har politikk og praksis inntil 1990-tallet vært at barnevernet rekrutterte fosterfamilier utenfor barnets slekt og nettverk.

I Norge fikk vi i 2004 nye forskrifter for valg av fosterhjem, som innebærer at barneverntjenesten alltid skal vurdere om noen i barnets familie eller nære nettverk kan velges som fosterhjem.

Dette er kjent som slektsfosterhjem eller familie- og nettverksplasseringer.

Er slektsfosterhjem bedre?

– Studiene vi har gjennomgått tyder på at barn i slektsfosterhjem både får mindre atferdsproblemer, mindre psykiske problemer, og har større stabilitet i plasseringer enn barn i ordinære fosterhjem, sier førsteamanuensis Amy Holtan ved Regionsenter for barn og unges psykiske helse, region nord.

I 2006 startet Holtan, i samarbeid med forskerne Mark Winokur og Deborah Valentine ved Colorado State University, en gjennomgang av den forskninga som er gjort om slektsfosterhjem. 

– Vi ønsket å finne ut om det å flytte sammen med familie eller slekt er bedre for barn som ikke kan bo sammen med sine foreldre enn ordinære fosterhjem, sier Holtan.

Resultatet av samarbeidet ble rapporten “Kinship care for the safety, permanency, and well-being of children removed from the home for maltreatment”.

Har mer problemer


Amy Holtan. (Foto: Line Sveen Forssman)

Barn som er under barnevernets omsorg har generelt mer skoleproblemer, adferdsproblemer og psykiske vansker enn sine jevnaldrende.

Barneverntjenesten har ansvar for å plassere barna i omsorgstiltak som i størst mulig grad ivaretar barnas sikkerhet, stabilitet og velvære.

– Vi fant også at barn i andre fosterhjem i større grad brukte tjenester fra psykisk helsevern enn barn i slektsfosterhjem.

– Alt i alt ser det ut som slektsfosterhjem er et svært godt alternativ til ordinære fosterhjem for de barna som er under barnevernets omsorg, sier Amy Holtan.

Vant forskningspris

Samarbeidet mellom de tre forskerne har nå resultert i en forskningspris. Nylig kunngjorde The Campbell Collaboration, et internasjonalt forskningsnettverk som produserer systematiske oversikter over effekter av sosiale intervensjoner, at rapporten hadde vunnet The Leonard Gibbs Award for beste systematiske forskningsoversikt publisert i 2007-2008. 

– Jeg har forsket på fosterhjemsproblematikk i mange år, og kjenner barnevernsfeltet godt, så det var utrolig hyggelig å få denne anerkjennelsen, sier Amy Holtan.

Referanse:

Winokur, Holtan, Valentine: Kinship care for the safety, permanency, and well-being of children removed from the home for maltreatment.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse