Skolegården - en asfaltjungel?

- Barn tilbringer tilsammen 2 000 timer i skolegården i løpet av de ti årene de går i grunnskolen. I tillegg er mange barn med i skolefritidsordningen, noe som betyr at de bruker enda mer tid i skolegården. Derfor er det viktig at skolegårder er et sted som innbyr til trivsel, aktivitet og fantasi, sier Kine Thorèn, som er professor i landskapsarkitektur ved Norge landbrukshøgskole (NLH).

Hun har laget flere rapporter om utforming av skolegårder, og anbefaler at det innføres en minstestandard når det gjelder areal i skolegården. Mer om dette temaet finnes i rapport 15-1130 fra Sosial- og helsedirektoratet Skolens utearealer. Om behovet for arealnormer

Tidene forandrer seg

- Mange politikere og beslutningstakere har ikke helt tatt inn over seg at barns hverdag er ganske annerledes enn den de opplevde selv. Vi som er voksne i dag hadde en mye kortere skoledag, og var derfor heller ikke så avhengig av uteområdene på skolen, sier Thorén.

- I dag har heldagsskolen og seksårsreformen gjort at skolegården faktisk er blitt ett av de viktigste uteområder for barna. Derfor er det ikke lenger nok med store asfaltflater.

Reduserer mobbing

Undersøkelser viser at gode skolegårder reduserer mobbing, vold og uro blant elevene, samt stimulerer til trivsel, motivasjon og læring. I følge Dan Olweus’ program mot mobbing er en godt utrustet skolegård et viktig element i arbeidet mot mobbing.

Et variert uteområde, helst med naturinnslag, er mest gunstig. Det gjør barna roligere, senker konfliktnivået, gjør at barna blir mer fantasifulle i leken, øker den fysiske motorikken og bedrer konsentrasjonen. Gode skolegårder påvirker dessuten læringen i positiv retning.

Fysisk aktivitet

- Det at barn og unge er blitt mindre fysisk aktive, er også en viktig grunn til at vi må gjøre noe med skolegårdene. Vektøkning blant barn og unge skyldes sannsynligvis at de beveger seg mindre enn før.

- Siden barna tilbringer så mye tid på skolen, bør skolegårdene være slik at de innbyr til fysisk aktivitet. Det er ikke nok bare med en fotballbane, selv om det er drømmestedet for mange. Vi trenger å vite mer om hvordan vi kan utforme skolegårdene slik at det innbyr til fysisk aktivitet for alle, både gutter og jenter, barn og ungdom. Det vil ha en positiv helseeffekt på sikt, sier Thorén.

Nærmiljøet

I de fleste byer og tettsteder er det blitt færre friarealer de siste 40-50 årene, på grunn av fortetting, med andre ord at vi har fått flere hus og veier på samme areal som før. Det betyr at skolegårdene har fått en stadig viktigere rolle som uteareal for nærmiljøet.

- Mange benytter seg av skolens uteområder også etter skoletid, både til idrett og lek. Derfor bør skolen være aktiv og delta sammen med kommunen i planlegging av arealbruk i lokalmiljøet, sier Thorén.

Dersom skolegården er liten, må skolen sørge for å få tilgang på arealer i nærheten av skolen som kan brukes både i undervisning og i friminutter. Skolene kan også samarbeide med andre i nærmiljøet, for eksempel idrettsforeninger og velforeninger om felles idrettsbane.

Riv ned gjerdene

- Skolen er en viktig del av nærmiljøet og framover må vi tenke samarbeid på tvers av kommunale og statlige etater. Poenget er å skape gode skolegårder hvor elevene trives og er aktive. I tillegg kan skolens uteområder opparbeides og vedlikeholdes slik at nærmiljøet får mer glede at dem. Et første skritt kan jo være å rive ned gjerdene rundt skolen, oppfordrer Kine Thorèn.

På dette feltet har vi fått en rekke nyttige erfaringer gjennom Norsk Form / Husbankprosjektet “Skolen som nærmiljøanlegg for hele nærmiljøet”, der Karuss skole i Kristiandsand, Strindheim skole i Trondheim og Bjerkaker skole i Tromsø deltok.