Det finnes trolig mellom 10 000 og 20 000 mennesker i Norge som lider av utmattelsessykdommen ME.

Men vi vet svært lite om hva som forårsaker sykdommen. Tidligere studier har pekt mot mulige sammenhenger med alt fra virus til personlighetstrekk. Men resultatene spriker, og det er stort behov for mer forskning.

Et av stedene forskere har lett etter årsaker til ME, er i tarmen.

Tidligere undersøkelser har antydet at ubalanse i tarmfloraen kan påvirke resten av kroppen, inkludert immunsystemet, humøret og tenkeevnen. Og samtidig viser erfaring og studier at mange mennesker med ME har mageplager, som irritabel tarm.

Nå har Dorottya Nagy-Szalak og kollegaene hennes sammenlignet bakteriesammensetningen i avføringen til femti ME-pasienter med bakteriene til femti friske mennesker, for å se om det var forskjeller mellom gruppene.

Det var det.

Forskjell med og uten IBS

Det viste seg at deltagerne med ME hadde karakteristiske trekk ved sammensetningen av tarmbakterier. Mengden av visse bakteriene var også koblet til graden av symptomer pasientene hadde.

Forskerne mener bakterieprofilen hos pasientene var så spesiell at den muligens kan brukes til å sette diagnosen ME.

ME-pasientene kunne imidlertid deles inn i to grupper: De som også hadde IBS, og de som ikke hadde det. Mønsteret av bakterier i avføringer var ulik mellom disse gruppene, selv om noen likhetstrekk bestod.

Hva dette betyr, er likevel usikkert.

Høna eller egget?

På den ene siden man se for seg at forstyrrelser i tarmen gir ME. Det finnes hint om at bakteriefloraen faktisk kan gi symptomer både i fysisk og mentalt. Nylig viste for eksempel en studie at tarmflora fra mennesker med IBS kunne gi mus tegn til irritabel tarm og angst.

Men når det gjelder den nye studien av ME og tarmbakterier, så er det umulig å si hva som er høna og egget.

– Det vi gjerne skulle visst, er om forskjellene i tarmflora er årsaken til sykdommen eller bare konsekvensene av den, sier professor Elling Ulvestad, avdelingssjef ved Mikrobiologisk avdeling ved Haukeland Universitetssykehus og Universitetet i Bergen.

Den endrede tarmfloraen kan altså like gjerne være en konsekvens av at ME-pasientene over lang tid har være inaktive, eller endret spisevanene, sier Ulvestad.

I så fall vil det trolig hjelpe lite å forsøke å behandle tarmfloraen for å bedre ME.

Ulvestad mener likevel resultatene fra den nye studien gir viktig kunnskap. I en situasjon hvor vi vet så lite om årsaksmekanismene bak ME, er det viktig å gjøre forskning på mange ulike områder.

­– Vi famler, og må famle oss fram bredt, sier han.

Selv tror Ulvestad vi fortsatt mangler noe fundamentalt for å skjønne hva som ligger bak ME. En faktor som vi ikke har oppdaget eller forstått.

– Jeg tror vi får svaret en dag, men vi har ikke funnet det ennå.

Referanse:

Dorottya Nagy-Szakal m. fl., Fecal metagenomic profiles in subgroups of patients with myalgic encephalomyelitis/chronic fatigue syndrome, Microbiome, april 2017.