Kan infeksjoner i spedbarnsalderen gi økt risiko for fedme senere i barndommen? En ny studie peker i den retningen.

Infeksjoner kan øke risiko for fedme

En ny studie viser at infeksjoner i første leveår kan gi større risiko for barnefedme. Det samme gjelder derimot ikke for antibiotika.

4.11 2016 04:00

Diskusjonen drar seg til rundt antibiotika og fedme.

Det er bare dager siden norske medier skrev om bakterieekspert Martin Blasers, og hans varsko om antibiotika:

Bruken av bakteriedrepende medisiner gir oss kroniske sykdommer, blant annet fedme, argumenterte Blaser, blant annet ifølge NRK.

Tidligere studier på mennesker og dyr har pekt mot at antibiotika tidlig i livet er koblet til økt risiko for fedme.

Men bildet er ikke klart. En studie fra 2016 fant ingen sammenheng mellom bruk av antibiotika og utvikling av fedme.

Nå kommer imidlertid resultatene fra en undersøkelse som kanskje kan forklare de sprikende resultatene.

Er det infeksjonene i stedet?

Tanken bak studien til De-Kun Li og kollegaene hans fra Kaiser Foundation Research Institute er som følger:

Hvordan vet vi at det er antibiotika som øker risikoen for fedme, og ikke infeksjonene som medisinene ble brukt mot?

For å undersøke saken har Li og co gått igjennom data om infeksjoner og antibiotikabruk hos over 260 000 amerikanske barn.

Forskerne skilte deltagerne i tre grupper: Barn som ikke hadde hatt infeksjoner det første leveåret, barn med infeksjoner som ikke var blitt behandlet med antibiotika og barn med infeksjoner som fikk antibiotika.

Da forskerne sammenlignet data over senere fedme hos disse gruppene, dukket et interessant mønster opp.

Like stor risiko

Resultatene viste at begge de to siste gruppene hadde en økt risiko for fedme etter toårsalderen, sammenlignet med gruppa som verken hadde fått infeksjoner eller antibiotika.

Det var imidlertid ingen forskjell mellom gruppene som hadde hatt infeksjoner. Barn med ubehandlede infeksjoner hadde altså like høy risiko for senere fedme som antibiotikabehandlede unger.

Dette tyder på at det er infeksjonen, og ikke medisinen, som øker risikoen, konkluderer forskerne.

Og det kan i så fall bety at vi ikke trenger å være så redde for å bruke antibiotika på barn, slik Blaser advarte mot.

Men her er det mange forbehold å ta.

I samme nummer av tidsskriftet The Lancet som studien er publisert, står en kommentar fra tre forskere som ikke har vært med på studien.

De beskriver funnet som tankevekkende og interessante, og noe som må få oppmerksomhet.

Samtidig er de helt klare på at resultatene må bekreftes av nye undersøkelser, før vi tar dem alvorlig.

Forskjeller i gruppene

Det er for så vidt ikke umulig at det virkelig er infeksjoner og ikke antibiotika som gir økt risiko for fedme, skriver kommentatorene.

Selv om vi ikke vet noe sikkert om mekanismene bak en mulig antibiotikaeffekt, tror mange forskere at den kan virke ved å forstyrre tarmfloraen til barna. Men det kan også skje som følge av en infeksjon.

Likevel er det fortsatt mye usikkerhet knyttet til de nye resultatene.

Det var for eksempel forskjeller mellom de tre gruppene. Barna som ikke hadde hatt noen infeksjon var oftere fra familier med høyere sosial og økonomisk status, og hadde slankere mødre.

Forskerne har brukt statistiske verktøy for å fjerne effekten av slike forskjeller. Men vi kan ikke utelukke at de har oversett noen.

Antibiotika kan fortsatt ha negativ effekt

Studien kan heller ikke utelukke at antibiotika har en negativ effekt.

Det kan tenkes at medisinens virkning mot infeksjonen er så positiv at den gjør opp for en eventuell negativ effekt av antibiotika hos barn med infeksjoner. Men kanskje hadde vi sett en økt risiko for fedme dersom vi ga antibiotika til friske barn?

Det er i hvert fall svært godt dokumentert at husdyr som får antibiotika i fôret legger på seg vesentlig raskere enn vanlig.

Til syvende og sist er konklusjonen til både Li og forskerne bak kommentaren ganske lik:

Dette var oppsiktsvekkende og spennende, men vi trenger flere resultater før vi kan si noe sikkert.  

 

Referanse:

D-K. Li, H. Chen, J. Ferber, R. Odouli, Infection and antibiotic use in infancy and risk of childhood obesity: a longitudinal birth cohort study, The Lancet, november 2016. Sammendrag. 

C. B. Forrest, J. P. Block, L. C. Bailey, Antibiotics, infections, and childhood obesity, The Lancet, november 2016.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Saker fra våre eiere

Norges Handelshøyskole

Dersom en ansatt får en bonus ut ifra flaks og ikke ferdigheter, er det urettferdig, mener nordmenn. Amerikanerne synes det er helt greit.

Universitetet i Oslo

Appen skal gi helsepersonell rask tilgang på oppdaterte retningslinjer for behandling. 

Høgskolen i Oslo og Akershus

Mange demente har lite muskler, mindre bevegelighet og dårlig kondisjon. Forskere etterlyser tilrettelagte treningsprogram.

Saker fra våre eiere

NTNU

Verden spiser mer og mer sushi. Bare i Norge er forbruket tredoblet på ti år. Men den største delikatessen er i fare.

Senter for internasjonalisering av utdanning

Synet på barn, lek og læring varierer sterkt mellom ulike land i Europa. Dette påvirker hverdagen til de ansatte i norske barnehager.

Høgskulen på Vestlandet

Ein ny studie tyder på at du faktisk kan velja å oversjå dei skrikande musklane dine.

Kronikk:

– Vi forventer at antall terrorangrep i Europa vil holde seg der de er eller kanskje øke litt, sa sjef for Etterretningstjenesten, Morten Haga Lunde, til NRK. Men hvorfor angriper IS egentlig europeiske mål?

Alkohol dreper og skader og gir oss skallebank. Hvorfor er menneskets historie likevel full av fyll?